Dinosaur Jr. Rockefeller
Det største comebacket siden Batman leverer varene.
Første møte med Dinosaur Jr. etter gjenforeningen, på øyafestivalen 2005, ga oss liveutgaver av bandets post-hardcore-pre-slacker-perler fra slutten av åttitallet. Upåklagelig på alle vis, intenst drivende og kraftfullt. Siden da har vi fått to svært gode plater med den sorten låter som gitarist J Mascis perfeksjonerte etter at bassist Lou Barlow tok sin bass og raste ut av bandet.
Mascis mente en gang på nittitallet at nå var han blitt for god på gitar til å lage en plate som kunne matche You’re Living All Over Me (1987), han var ikke lenger en utforskende og hardtarbeidene gitarist. Med denne selvinsikten i bånn fant han en ny formel for Dinosaur Jr: sin klagende, motvillige stemme, gjerne syngende på motvillige titler («There’s no Here», «Over It», «I Don’t Wanna Go There»), forløst av frihetsjagende, himmelstormende gitarsoloer. Dette skal det bli mye av i kveld.
Når Mascis setter inn støtet er det så fordømt vakkert, og med et lydnivå som best kan beskrives som voldelig blir det fordømt stort også. Tre høyreiste Marshallvegger er et riktig godt visuelt hjelpemiddel når ørene prøver å vende seg til skrikende vrengte toner fra den sølvgrå mesteren.
Lou Barlow er indierockbassisten som alle indierockbassister skal bli målt etter. På uforklarlig vis klarer han å hamre akkorder på bassen uten at det lyder som bråk. Det er både kontant og harmonisk og et perfekt reisverk for Mascis’ gitartklatring. Barlow synger dessuten godt i kveld, og kunne med fordel gjort flere av sine egne låter, men det får bli neste gang. Nå er det stort å høre han briljere, også på «The Wagon», «Get Me» og «Feel The pain», låter som ble skrevet utenfor hans tid i bandet.
Stridsøksen er tydeligvis begravet. Vi har fått tilbake et lekent band med et litt spesielt oppsyn. Murphs trommer står midt mellom Mascis og Barlow på scenen, kanskje er det tryggest slik. Høydepunktene kommer tett i kveld, «Forget the Swan» fra debutplata og Cure-coveren «Just Like Heaven» er enorme, og mange er de som bestemmer seg for å kjøpe den siste plata i morgen. Noen av oss tør til og med å håpe at det blir enda flere.
Jacob Krogvold
