Markedet for strømming av musikk i Norge er i dag dominert av Spotify og WiMP, i tillegg til lillebroren Beat.no som ble etablert på Mjømna i Sogn og Fjordane høsten 2009.
- Les også: Gulen-firma vil danke ut Spotify
I disse dager eksperimenterer Beat med strømming i en høyere lydkvalitet enn det som er vanlig, blant annet i samarbeid med Bugge Wesseltoft.
– Fungerer ikke godt på nisjemusikk
Under årets Bylarm snakket Beat-gründer Njål Wilberg om hvordan markedet for strømming av musikk i framtida trolig vil bli mer fragmentert og delt opp i nisjer, både etter kvalitet og etter sjanger.
– Jeg tror at det vil være noen kataloger som i dag ikke er tilgjengelig på Spotify, som vil gjøres tilgjengelig på andre tjenester. Eksisterende avregningsmetoder fungerer ikke godt på nisjemusikken, sier Wilberg til P3.no.
– Dette, kombinert med at bruken av norsk innhold og nisjeinnhold er lavt på Spotify, gjør at andre modeller kan presses fram fra plateselskaper som distribuerer norsk, jazzisk og klassisk.
– Styrt av kundene
Han tror det vil komme flere utfordrere i nisjene i løpet av 2013 og at vi vil se et marked som er mer delt opp og fragmentert når det har gått 12 til 14 måneder, eller så fort markedet ønsker det.
– Det er styrt av kundenes interesse for et slikt tilbud, og av oppgjørsmodeller som gjør at innhold blir tilgjengelig i disse tjenestene eksklusivt og i formater som er gode.
– Jeg har mer tro på jazz enn metal, rett og slett fordi jazz-publikumet har mindre overlapp med andre musikksjangre enn metal-publikumet.
Hvis noe slikt skal lykkes, i konkurranse med de eksisterende tjenestene som allerede har mye av innholdet, mener Wilberg det må presenteres på andre måter enn i dag.
- Les også: Hevdar å vere betre enn Spotify
– Konseptet må legge til rette for innholdet på en annen måte enn Beat i dag gjør det. Det innebærer tung kuratorvirksomhet, eksklusivt innhold og høy lydkvalitet.
«Long tail»-effekten virker ikke
Et av de største argumentene strømmetjenestene har hatt overfor plateselskapene i forhold til inntjening er den såkalte «long tail»-effekten. Altså at musikk som tidligere har vært borte fra hyllene i platebutikken nå er tilgjengelig for alle gjennom enkle søk, og dermed vil få mer spilling. Men så langt har dette ikke vist seg å slå til; kundene hører fortsatt stor grad på topp 20-materalet.
– Det kan ha sammenheng med at brukerne av dagens strømmetjenester ikke er representative for hele befolkningen. Hvis det er riktig, er det viktig å få flere til å ta i bruk strømmetjenester, mener han, og peker på flere forhold som vil senke terskelen:
- Vi må sørge for at innholdet er tilgjengelig, både at det faktisk finnes i strømmetjenesten og at det blir synlig og tilgjengelig.
- Teknologiske barrierer må gjøres så lave som mulig. Dette kan være et teknologi-gap for kundene.
- Lydkvaliteten må være god nok. Mange lyttere innen klassisk og jazz føler at komprimering av lyd er «tukling».
Beat sitt samarbeid med Bugge Wesseltoft er et forsøk på å gjøre akkurat dette.
– Vi vil i andre kvartal lansere innhold i «studiokvalitet» for brukere som er opptatt av klassisk og jazz. Vi jobber her med FLAC-formatet, som gir tapsfri komprimering («lossless»).
– Vår tjeneste vil være tilgjengelig på det beste anlegget i huset gjennom distribusjon hos Altibox og RiksTV.
