Universitetene har varslet at de fleste eksamener blir gjort hjemmefra i år på grunn av pandemien, og det gir studentene mer frihet.
Mandag kveld ble det kjent at 60 studenter er mistenkt for juks ved NTNU – i samme fag. P3.no har den siste tiden vært i kontakt med flere studenter over hele landet som mener at det er mye mer utbredt å jukse på eksamen nå.
Blant dem er tre studenter fra NTNU som har forklart hvordan de selv jukset og hvorfor de føler det er blitt nødvendig.
– Alle i rommet skulle bestå! Vi gjennomførte eksamen individuelt først. Etterpå gikk vi gjennom spørsmålene for å finne svar og fremgangsmetoder for dem som manglet svar, forteller «Amalie».
Ingen av studentene, som i artikkelen er gitt falske navn, ble tatt eller mistenkt for juks i vår. Studentene er anonymisert, men P3.no kjenner identiteten til studentene som står frem.
Universitetene mener det er for tidlig å slå alarm. Studentene mener det ikke burde overraske fakultetet at de samarbeider under hjemmeeksamen.
«Det er ikke rart at vi jukser.»
Fangens dilemma
I ulike leiligheter, med hver sine grupper, samarbeidet NTNU-studentene med medstudenter på hjemmeeksamen.
De tror at terskelen for å jobbe sammen på eksamen, ikke er særlig høy om dagen. «Arnold» tenker på det som «fangens dilemma».
– Kollektivt hadde det vært bedre om ingen jukset. Problemet er at når noen jukser, må du jukse selv for å ikke å havne i en ulempe. Til syvende og sist, når det blir så lett å jukse, vil det alltid være en fordel å gjøre det.
Konsekvensene av ikke å jukse blir derfor større enn om man jukser.
Alle tre sier seg enige i denne sammenligninga. De tar utgangspunkt i at andre samarbeider om hjemmeeksamen og føler derfor et behov for å gjøre det selv.
De mener at det er lett å samarbeide, da en stor andel av eksamenene ble endret fra å bli vurdert med karakter til å bli vurdert med bestått/ikke bestått. I tillegg risikerer mange eksamener å få en høyere ståkarakter dersom medelevene gjør det bedre.
– Man vil ikke være den ene som stryker fordi man ikke samarbeider med andre, påpeker «Ina».
Går inn for å jukse
Under vårens eksamen og de pågående eksamenene dette semesteret, har alle tre gått inn for å samarbeide med andre.
«Amalie» forteller om vårens eksamen og hvordan hun fikk et lite pust i bakken.
– Man vet eksamen blir vanskeligere når det er hjemmeeksamen, og da tar man jo gjerne muligheten som blir gitt. Det var befriende å kunne jukse i vår.
Hun sier at vårens eksamensperiode var den «chilleste» hun har hatt.
«Alle har jo fått samme muligheten til å samarbeide.»
– Men tærer det på samvittigheten?
– Det er kanskje litt dårlig gjort overfor de som ikke jukser. Jeg respekterer dem som velger å ta avstand fra juksing. Men alle har jo fått samme muligheten til å samarbeide, sier «Amalie».
– Ja, det er jo veldig urettferdig. De som gjør hjemmeeksamen alene, har jo en reell sjanse for å stryke, mens resten jobber sammen om å sikre seg bestått. Det er jo gjerne derfor man jukser òg, sier «Ina».
– Her skiller jeg mellom bestått/ikke bestått eksamen, hvor jeg ikke får dårlig samvittighet i det hele tatt, og karaktereksamen, hvor jeg kjente et lite stikk, kommenterer «Arnold».
«Ina» tror ikke at prosenten av dem som jukser, endrer seg noe, om det er bestått/ikke bestått eller karakter.
– De fleste som samarbeider, vil gjøre det uansett.
Ingen av dem tror at alle medstudentene deres jukser. Men «Ina» påpeker at de fleste hun har snakket med, i det minste har dobbeltsjekket svarene sine med andre.
Universitetene svarer
P3.no har vært i kontakt med UIO, UIT, NTNU, UIB og UIA.
Alle er klar over at det skjer ulovlig samarbeid blant studenter. De vil forsikre om at de har flere ledd for å stanse eventuell juksing.
Blant annet bruker de tekstgjenkjenningsverktøy for å avdekke plagiering eller ulovlig samarbeid.
Universitetene ble spurt om de trodde at nivået av juks er blitt høyere med hjemmeeksamen. De tror ikke dette er tilfelle.
De forsvarer studentene og mener at de er redelige.
Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, tror heller ikke at det er blitt mye mer juksing på hjemmeeksamen.
Det var Universitetsavisa som mandag kveld publiserte en artikkel om at 60 studenter var mistenkt for juks i samme fag ved NTNU, og universitetet bekrefter til P3.no at disse tallene stemmer.
NTNU synes likevel det er altfor tidlig å konkludere med at juks har blitt mer utbredt etter én eksamensperiode. Likevel mener de at oppgangen av antallet juksesaker i vår var grunn til bekymring, og de jobber nå med forebygging av juks i forkant av høstens eksamener.
– Vi har ingen tall som tilsier at juksing på hjemmeeksamen er blitt «svært vanlig», svarer Reitan.
Etter vårens eksamensperiode ble det rapportert inn 140 tilfeller av mistanke om juks. Dette til sammenligning med 26 rapporterte tilfeller i november i fjor.
– Det er ganske sikkert mørketall med tilfeller som ikke er avdekket, men det er ikke noe i tallene våre som antyder at juks er vanlig.
Reitan forklarer at uansett eksamensform, skal eksamen teste at studentene har lært det de skal i henhold til emnebeskrivelsen.
– Eksamen skal legges opp på en slik måte at studentene skal kunne løse den greit om de har god oversikt over emnet og har lest godt. Selvsagt skal det ikke være nødvendig å jukse for å klare å løse en hjemmeeksamen. Det er veldig alvorlig hvis studentene tror det.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ser heller ikke noen grunn til bekymring.
– Vi vet at universitetene og høyskolene jobber godt med å avdekke juks og informere om hva som er juks. Jeg er sikker på at de tar det like alvorlig nå som i en normalsituasjon. Selv om vi vet at de aller fleste studentene ikke jukser på eksamen, så er det klart at overgangen til digitale eksamener og flere hjemmeeksamener sånn sett gjør det enklere. Men jeg forventer at voksne studenter jobber med eksamenene sine på en skikkelig og redelig måte uten å gjøre noe som er forbudt.
Kritiserer universitetenes vurderingsform
Norsk studentorganisasjon sier studentene kom i en ganske brå overgang denne våren. De tror universitetene ikke har vært helt klare på hva som er lov og ikke lov på eksamen.
– Juksing er selvsagt ikke bra. Men vi tenker at bildet som formet seg på våren, er litt feil. Som følge av tvungen digitalisering så var det flere emner som måtte bytte fra eksamensformer som ikke egnet seg inn i digitale flater, og i tillegg har det nok vært uklart for enkelte studenter om de har lov til å snakke med andre eller hvilke hjelpemidler som er tillatt, sier fag- og forkningspolitisk ansvarlig Annbjørg Pasteur Stø.
De tror derfor at enkelte studenter kan ha havnet i situasjoner hvor de selv ikke er klar over at de har jukset.
– Mener dere at universitetets håndtering av overgangen til hjemmeeksamen var kritikkverdig?
– Vi mener omstillingsevnen til institusjonene på våren var svært bra etter forholdene. Men nå har institusjonene hatt god nok tid til å legge opp til bedre vurderingsformer der det er nødvendig. Vi forventer eksamensformer som er faglig forsvarlig og godt tilrettelagt for å kunne utføres digitalt, sier Stø og fortsetter:
– Vi har lenge argumentert for at det burde være mer formativ vurdering – altså vurderingsformer som har læring i fokus og da er mye mer fokusert på hvor potensialet til hver enkelt student ligger.
I fare for å bli psykisk utmattet
For «Amalie», «Ina» og «Arnold» handler det ikke om å jukse for å bestå. De er sikre på at de kunne bestått på egen hånd.
Dette er viktig for dem å påpeke overfor universitetet og for andre som nå rynker på nesa.
Det handler egentlig om et sikkerhetsnett – at man har andre å lene seg på. De ser på dette som et bedre alternativ, fremfor det å bli psykisk utmattet.
Hver uke har de opptil fire innleveringer i uken, som tar alt fra fire til åtte timer å levere. Studentene bestemmer selv hvor hardt de vil jobbe med hver innlevering og hvor mange forelesninger de deltar på, men må likevel oppnå nok poeng for å kunne ta eksamen på slutten av semesteret.
Under intervjuet forklarer «Ina» at dette har ført til en mer utbredt «kokekultur»:
– Med oppgavene som oppstår i tillegg til eksamen, får man fasiten av andre og bruker det litt som man vil. Enten skriver man rett av eller så blir fasiten brukt som inspirasjon, sier hun.
Kokekulturen har vært til stede før pandemitilstandene – men da bare på innleveringer, og ikke under selve eksamen. «Ina» mener at studentene derfor allerede er gode på å jukse, uten å bli tatt.
At studentene «koker» betyr at de henter inn fasit og svar fra medelever eller fra studenter som har hatt samme fag tidligere. Da er det opp til hver enkelt elev hvorvidt de bruker svarene til inspirasjon og/eller blåkopiering.
«Det at vi allerede «koker» og er veldig gode på det, gjør det lettere for oss å være gode i å jukse på eksamen.»
«Ina» mener at om man gjør alle innleveringene selv og deltar på alle forelesningene, får man nesten ikke tid til å trene eller være sosial. Hun, som «Amalie», mener at det er befriende å jukse, så man ikke blir like sliten.
Ikke bekymret for å bli fersket
– Er dere trygge på at ingen kommer til å ta dere for juksing?
– Jeg føler meg ganske trygg på det, ja. Om en medelev skulle beskylde oss eller tipse fakultetet om at vi jukser blir det mitt ord mot deres, da de antakeligvis har jukset selv. Vi vet om andre kretser som har jukset, på lik linje som de vet at vi har jukset, sier «Arnold».
«Amalie» forklarer at om universitetene skulle anklage henne for juksing, har de ingen faste beviser. I verste fall må hun kunne stå for og forklare det hun har levert i oppgaven.
– Det får man til! At man jukser, innebærer bare at man har dobbeltsjekket svar, kommenterer «Amalie».
«Amalie», «Arnold» og «Ina» valgte å stille til intervju fordi de mener at mange sitter i samme båt som dem.
Ingen av dem sitter igjen med følelsen av at de lurer seg selv. De mener at det å samarbeide med medstudenter i denne utfordrende perioden, er på sin plass.
KONSEKVENSER
- Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer studenten å få annullert eksamen og bli utestengt fra universitetet i inntil ett år.
- Studenten kan også bli fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle andre institusjoner som er omfattet av universitets- og høyskoleloven i inntil ett år.
Kilde: UIO