nrk.no
På bilde er Studenterhjemmet av 1875 som sett fra oppkjørselen. Forsiden er opplyst av ettermiddagssol.
HERSKAPELIG: Her er Studenterhjemmet av 1875, slik det har vært siden starten. Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3

På dette studenthjemmet er det 92 prosent gutter: – Det er sunt å ha noen jenter

I over 100 år har det bodd studenter i Oslos eldste og kanskje minst kjente studenterhjem. De som bor her flytter ikke før de må.

Midt i Oslo by, rett ved Bogstadveien, ligger «Studenterhjemmet av 1875».

I 147 år har en gruppe studenter fått bo i et herskapelig hus til en symbolsk sum. Men dette er på langt nær en vanlig studentbolig.

Her er det noen andre som vasker badet ditt, og frokosten blir servert. Det bor 36 gutter i hovedhuset, mens tre jenter får bo i den gamle tjenestepikefløyen.

– Jeg trodde det var for godt til å være sant, egentlig, sier Victoria Bratli (25).

Hun er av de tre jentene på huset og hadde aldri hørt om hjemmet før.

De som bor her, har sine egne lover og tradisjoner som stammer fra en helt annen tid.

  • En hvit byste av grunnleggeren Peter Hærem, godt opplyst av dagslys. Han har krøllete helskjegg og krøllete hår.
  • Bildet viser biblioteket på Studenterhjemmet. Et rundt bord med tilhørende sofa og to lenestoler fyller gulvplassen. Bak sofaen står en bokhylle med ett vindu på hver side. De har begge røde gardiner.
  • Salongen på Studenterhjemmet på kveldstid. Gunnar Amadeus Syvertsen (28) spiller piano mens det står flere studenter rundt og synger fra Studenterhjemmet sin egen sangbok.

For å få bo her må man sende inn søknad. Det er en fordel å studere litt tyngre akademiske fag, som juss eller medisin. Aller høyest rangert er teologi.

Beboerne kommer fra forskjellige steder i landet og er valgt ut delvis fordi de kan bidra til det sosiale miljøet på hver sine måter.

Huset har bare ett kjøkken og en enkelt komfyr. De 39 studentene hevder at det funker, men de nevner også at ovnen får kjørt seg med frossenpizzaer på 225 grader.

Bildet er av Andreas Næsheim (22) som bærer på to handleposer fra Rema 1000. De er tilsynelatende bare fylt med frossenpizza.
HANDLETUR: Andreas Næsheim (22), en beboer på huset. Han hevdet det var mer enn pizza i posene, men det ble ikke bevist. Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3

Husleien, der alt er inkludert, er på rett over 6000 kroner. Det inkluderer vaskehjelp og tre måltider om dagen: frokost, lunsj og kveldsmat.

Grunnen til at husleien er så rimelig, er at deler av leien blir betalt ved hjelp av huset sitt eget fond, som består av noen ganske så gode millioner.

At Studenterhjemmet kan by på billig leie, mat og vaskehjelp, er takket være en ganske så grei fyr som bodde i Oslo på 1870-tallet.

Det var ikke enkelt å være student tilbake på 1800-tallet. Peter Hærem, grunnleggeren av Studenterhjemmet, ønsket å gjøre det lettere for de unge mennene som trengte økonomisk hjelp eller som så etter et fellesskap.

Denne visjonen er bygget på kristne verdier, som fortsatt er sentrale på huset. Selve bygget ble reist på Hærem sin egen tomt ved hjelp av innsamlede midler.

Det interne hierarkiet

Den interne dynamikken i huset kan virke ganske gammeldags. Alle som bor her, inngår i et hundre år gammelt hierarki, og her står to personer sentralt: Vi har «Husmor» som er daglig leder, og «Husfar», en student med ekstra ansvar på huset. Det er disse to som velger ut hvem som får bo der.

– Det handler i stor grad om å ta inn dem som kommer utenbys fra. Distriktsrepresentasjonen er derfor høy, sier husfar Jon Geving (29).

HUSFEDRE: På veggen til husfar Jon henger et portrett av Peter Hærem, som også var husfar i sin tid. Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3.

Husfar Jon, sammen med kristelig visehusfar og arkivaren, velger ut guttene. Husmor velger ut jentene.

I motsetning til andre kollektiver er det et ganske strengt regelverk i Studenterhjemmet av 1875. Det er klare regler på hvilken stol man skal sitte på i forsamlinger og hvilket soverom man blir tildelt.

De ferskeste beboerne får de dårligste rommene. Husfar Jon har det aller beste.

– Det er jo en liten ettroms på Bislett, sier han.

De nyeste har gjerne køyeseng.

Fellesansvaret

En del av det å være beboer på huset er å være aktiv i verv.

Her er de forskjellige rollene på huset. Noen er bedre enn andre.

  • Tre polaroidbilder av unge menn på en gul, post--it lapp lignende bakgrunn. Sammen utgjør de husrådet på studentboligen. De har hver sin rolle. Henrik som er helt til venstre er Kristelig visehusfar. Jon, som er i midten, er Husfar. Emil, som er helt til høyre, er både arkivar og hyttekommandant.
  • Her ser vi fire polaroidbilder på gul post-it lapp lignende bakgrunn. Bildene er av fire unge menn, som sammen utgjør Styret til Sollandsforeningen. Fra venstre: Jakob, som er Sollandsformann. August, som er Sportsformann. Audun, som er sekretær. Og til sist Håkon, som er Kasserer.
  • Her er tre polaroidbilder av unge menn pent plasser på en gul post-it lapp lignende bakgrunn. De er alle Riddere, som vil si at de har gjort en spesiell innsats for fellesskapet på huset. Fra venstre ser vi Henrik, Herman og Gunnar. Nede i høyre hjørne står det skrevet Øyvind, fordi han ikke var til stede for å bli tatt bilde av.
  • På denne gule post-it lapp lignende bakgrunnen ligger et bilde av Andreas, som er Bestyrelsesrepresentant.
  • På denne gule post-it lapp lignende bakgrunnen ser vi et polaroidbilde av en ung, blond kvinne. Hun heter Selma og er Revisor, som vil si at hun ser gjennom regnskapet til Sollandsforeningen.
  • Her er et polaroidbilde av David på en gul, post-it lapp lignende bakgrunn. Han er Bibliotekar.
  • På bildet ser vi et polaroidbilde av Jørgen som er Biskop. Det vil si at han er en del av det dømmende organet på huset.
  • På denne gule post-it lapp lignende bakgrunnen ser man et polaroidbilde av Adrian. Navnet Kristoffer står nederst på bildet, da han ikke kunne delta for å bli tatt bilde av. De er begge Euphorer, som vil si at de flytter aviser fra frokostbordet og opp til biblioteket.
  • På denne gule post-it lapp lignende bakgrunnen ligger to polaroidbilder. Ett er av en ung mann som heter Magnus, og det andre er av en ung dame som heter Victoria. De er begge Brusdirektører. Det vil si at de panter flasker.
  • Her er det to unge menn på hvert sitt polaroidbilde. De ligger på en gul post-it lapp lignende bakgrunn. Bildene er av Olav og Erling, som begge er Renovasjonsdirektører. Deres jobb er å vaske kjøleskapene i starten av semesteret.

Hvordan ting fungerer

Det et par ting man må sette seg inn i når man flytter hit.

Som beboer blir du medlem av Sollandsforeningen. Det er en forening for alle bor på huset til enhver tid.

Husets egen lov heter «Lov for Sollandsforeningen av 22. februar 1935». Med sine 12 A4-sider og 78 paragrafer er den omtrent like spennende å lese som den norske grunnloven.

Bildet er av øverste halvdel av første siden av "Lov for Sollandsforeningen av 22. februar 1935".
LOVEN: I denne bunken er alt man må vite om huset. Alle som bor på huset, er en del av Sollandsforeningen. Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3

Det er for eksempel strenge alkoholregler på huset. Studentene kan ikke ta seg et glass vin når de lager middag på kjøkkenet, men på rommene og i et bestemt område ute i hagen er det fritt fram.

Denne hagebiten er inngjerdet av noen hekker og kalles «Kristiania».

På bildet sitter de tre jentene Selma, Synne og Victoria på en benk. Rundt benken er det lave hekker uten blader på seg, det er snø på bakken og kveldssolen skinner i det gule huset bak dem.
KRISTIANIA: På dette lille området er det ingen regler (bortsett fra vanlig norsk lov). Fra venstre: Selma Haugaas Alne (21), Synne Dagestad (22) og Victoria Bratli (25). Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3

Inne i huset er det viktig at beboerne setter seg på sine angitte plasser under fellesmøtene. De nyeste blir plassert helt bak i rommet, mens husfar og husmor sitter fremst sammen med andre av høy rang.

Jentene sitter alltid på raden bak husfar, uavhengig av når de flyttet inn.

Som gjest må man også følge husreglene. For eksempel må gjesten være den siste til å sette seg ned ved bordet dersom de får delta på husets eget kortspill. Dette spillet heter «Thier» og er en form for bondebridge som visstnok skal være utviklet på huset.

Beboernes spillresultater er loggført i bøker helt tilbake til 1956.

  • Fem gutter sitter rundt et sekskantet bord med grønn overflate. Det er her de spiller Tier.
  • Femten bøker i en bokhylle på loftet til huset.

En vanlig kveld på huset?

Selve Thier-bordet står i salongen, en fin stue med utgang til den store hagen. Akkurat denne dagen, på stiftelsesdagen, går mange av guttene i dress.

Ofte kan det virke som at mye på huset er veldig hemmelig og eksklusivt. Man skal til og med ha lisens for å spille Thier, og å dokumentere spillet er forbudt. Allikevel fikk jeg lov å være med både å spille og ta bilder.

– En, to tre!

… og runden har startet. Det gjelder å følge med.

– Hvis du er glad i livet, så liker du Thier, sier Andreas Cameron (21).

Omtrent en halvtime ut i spillet setter Gunnar seg ved pianoet og starter å spille klassiske melodier. Det er rolig summing av stemmer og latter. Det virker som at dette er det ultimate stedet å være ung og ny i Oslo.

Det er også en mulighet for at de ville vise seg fra sin beste side med journalist på besøk.

De tre prinsessene

Det kan virke ekstra sårbart å flytte hit som jente, på grunn av overvekten av menn.

– Her er det to andre jenter, om man ikke går overens med dem, da er det …

Victoria fullfører ikke setningen, men ler sammen med Selma og Synne. Som om det var noe å grue seg til i det hele tatt.

– Jeg var bare fullt fokusert på at nå skal jeg bli kjempegodt kjent med disse jentene her så fort som mulig, fortsetter hun.

På bilde er Victoria Brattli (25). Hun står ved siden av stigen som fører opp til køyesengen på rommet sitt.
KØYESENG: Victoria sover nesten med nesa opp i taket. Hun er den nyeste jenta og har derfor det minste rommet på jentene sin fløy. Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3

De tre jentene Victoria, Selma Haugaas Alne (21) og Synne Dagestad (22) er samlet på Selma sitt rom. Her er det bare en sovesofa, en smal pult i hjørnet og et vindu med utsikt til parkeringsplassen. Dette er det nest beste rommet på tjenestefløyen.

Det aller beste har Synne, med et rom som minner mer om en stor stue. Der er det masse gulvplass selv med en dobbeltseng.

  • Vi ser Selma Haugaas Alne (21) fra siden med ansiktet vendt fra oss. Hun står på rommet sitt der det er en sovesofa, en TV, en kommode og en pult. I tillegg er det et skap på rommet. Mer er det ikke plass til.
  • Bildet er tatt rett utenfor døren til Synne Dagestad (21) som har det største rommet av jentene. Vi ser inn på rommet gjennom døren og ser mye gulvplass, en pult og en dobbeltseng med strikketøy på.

Det var ikke før på 2000-tallet at de kvinnelige beboerne fikk samme leiekontrakt som de mannlige. Før det måtte kvinnene jobbe som tjenestepiker for å få lov til å bo her.

Nå er ting annerledes. Jentene kalles «prinsesser», og guttene kalles «gubber».

Jentene får mulighet til å trekke seg litt bort om de vil det, siden fløyen deres er helt adskilt fra resten av huset. Allikevel føler de seg som en del av det store fellesskapet.

– Jeg opplever alle som veldig inkluderende og at man vil at alle skal være med, sier Selma.

  • Bildet er av Victoria Bratli (25). Hun har langt brunt hår og en lysebrun kåpe med puff-ermer. Hun smiler mot kameraet i kveldssolen.
  • Bildet er av Synne Dagestad (22). Hun er kledd i en blå boblejakke, har langt blondt hår og runde briller. Hun smiler mot kameraet i kveldssolen.
  • Bildet er av Selma Haugaas Alne (21). Hun har langt blondt hår og svart boblejakke. Hun smiler mot kameraet i kveldssolen.

Guttastemning

En ting er å være en av få jenter. En helt annen ting er å være så få jenter blant så mange gutter. Det nærmeste man kommer en slik boform, er nok kasernene til militæret, folkehøgskole eller det amerikanske «frathouse»-konseptet. Selv om ingen av dem på noen måte er det samme som Studenterhjemmet av 1875.

På et sted som dette er det vanskelig å tro at det ikke er «guttastemning» som dominerer.

Eller?

– Jeg har fått spørsmål om vi jenter blir like godt inkludert, og definitivt vi blir så inkludert! Vi er en del av …

er alt Synne rekker å si før Selma skyter inn:

– GUTTA!

Husfar Jon er glad for at det ikke kun er gutter på huset.

Bildet er av Jon Geving (29), som har rollen som husfar. Han har en grå høyhalset genser på seg, har helskjegg og har ikke hår på hodet. Han smiler stort.
GUTTASTEMNING: Jentene påvirker miljøet på kun positive måter, mener husfar Jon. Foto: Oda Karine Frøyen Vold, NRK P3

– Jeg tror det er sunt å ha noen jenter som kanskje kan, hva skal man si, da, roe ting litt ned noen ganger, sier han og ler.

Det er seriøst. Men det er kødd. Men det er også seriøst.

Det kan være lett å tenke at alle disse tradisjonene er merkelige eller at reglene er for strenge. Det tas ikke blodig seriøst av studentene, men det er ikke langt unna.

Men det er også disse tradisjonene og reglene som gjør huset så spesielt. Hvis man slutter å følge reglene for sitteplasser, slutter å følge Sollandsforeningen sin lov og slutter å skrive ned resultatene i Thier, vil det fortsatt være «Studenterhjemmet av 1875»?

Eller blir det «bare» et kollektiv eller en studentbolig.

De som bor her, elsker det. De flytter ikke før de må og mener at det sosiale er noe av det beste med å bo der.

Selv om det å slippe å vaske sin egen do også sannsynligvis topper lista.

Journalistens bror bor på huset. Han har ikke vært medvirkende i denne saken.

LES MER FRA P3.NO: