Alan Walker har stått for en stri strøm med singel og remiks-utgivelser i løpet av 2017 og singelen ”All Falls Down” er nå den siste i rekken. Det virker som om bergenserens musikalske seiersgang oppover hitlistene, samt remikser av materiale til store navn som Bruno Mars, har vakt oppsikt. Nå har han fått med seg en Cyrus på laget.
❤️ Elsker ❤️
Bridgen står uten tvil frem som låtens store høydepunkt. En Porter Robinson-aktig effekttung vokal-sampling med panorerte andre- og tredjestemmer som dykker ut og inn av lydbildet. En svært minimalistisk, men effektiv basslinje og en drivende enkel skarptromme holder strukturen intakt og lar vokalen få pusterom. Dette sammen skaper en musikalsk dynamikk som gir rom og en sårt etterlengtet kompleksitet i lydbildet.
? Elsker ikke ?
Det store problemet med denne låta er at den legger opp til at vokalen skal bære hele sangen på egenhånd. Noe den ikke, på noen som helst måte, får til. Noah Cyrus har kanskje et etternavn som vekker oppsikt, men formidabel stemmeprakt eller særegenhet er en større mangelvare. Nasale strofer med generisk country-vibrato blir slengt veggimellom uten stor innlevelse og med et tekstuelt budskap som bare kan beskrives som pre-pubertalt og trivielt.
Hvis man ser bort ifra det lille lyspunktet som bridgen er, så er Walkers eneste rolle i ”All Falls Down” å fylle de tonale hullene som Cyrus ikke fyller selv. Ja, han legger et tidsriktig og rent grunnlag for låta, men de store høydene uteblir i strebenen etter å fremheve vokalen. Verset er sterilt og bart, og refrenget er til tross for Walkers karakteristiske pulserende synther og enkle melodilinjer, veldig anonymt.
Det virker som om Alan Walker har blitt dratt inn i det musikalsk banale og generiske country-dragsuget som Cyrus representerer og at nesten alt han står for av musikalsk finesse drukner i prosessen.
Olav Haraldsen Roen
P3 Gull 2016: Alan Walker + Ingrid Helene Håvik + KORK – «Faded»:
https://youtu.be/K5WWZPHDJaM