”Surrogates” er en fantasifull science fiction-film som likevel ligger farlig nær virkeligheten.
Filmen handler om å leve sine liv gjennom falske fronter, slik noen gjør på internett i dag. I ”Surrogates” lever man gjennom avanserte roboter ute i verden, mens man selv ligger komfortabelt i en stol i hjemmet. Filmens historie er interessant, men lar en hel haug med betimelige spørsmål forbli uspurt. Det har blitt en ok film, men den hadde potensialet til å bli mye, mye bedre!
Vi er i Boston noen år inn i fremtiden, og de fleste innbyggerne lever gjennom surrogater. Kriminaliteten har falt med 99,9%, rasisme og diskriminering er så godt som borte. Alle lever trygge og fornøyde. Men så ødelegges to surrogater, og personene som styrer dem dør. Politietterforskeren Tom Greer (Bruce Willis) oppdager at dette er begynnelsen på noe som kan være farlig for enhver som styrer en surrogat.
Jeg liker konseptet, basert på en tegneserie av Robert Venditti og Brett Weldele. Det kan virke rimelig søkt, men tenk på alle timene som er brukt i ”World of Warcraft” eller ”Second Life”, så virker det ikke så søkt likevel. Selvsagt er alle surrogatene perfekte mennesker, med velbygde kropper, perfekt hår og silkeglatt hud. Eneste skavank er lett spraking i stemmen, som avslører at det ligger en høyttaler i halsen, ikke stemmebånd. Rent designmessig gjør ”Surrogates” mye riktig.
Bruce Willis er god i rollen som sliten mann, lei av det falske livet alle lever. Han er gift, men ser aldri kona i sin virkelige form, kun hennes surrogat (Rosamund Pike). Filmen bruker litt tid på forholdet mellom dem, men det blir kun en fotnote i historien. Kanskje burde dette vært utforsket litt mer. Her ligger nemlig filmens emosjonelle kjerne.
Og det er mer som burde vært utforsket. Jeg sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. Hvor er alle barna? Hvordan funker en vanlig familie? Hvordan er forholdet mellom verdens land? Hvor er alle de fattige som ikke har råd til en surrogat? Har surrogater sex med hverandre? Hvordan reiser de? Hvordan påvirker det vertenes kropper å ligge hele dagen? Kort sagt, hvordan funker verden med surrogater? Det er så mange ting filmen aldri forsøker å forklare. Her skulle jeg ønske at horisonten var kraftig utvidet.
”Surrogates” er en science fiction film på linje med ”I robot”, altså ganske middels. Den er bygget på en interessant idé, men bruker den til å lage en enkel krimfilm. Det er flere fine effekter her, og regissør Jonathan Mostow vet å lage en og annen effektiv actionscene. Men jeg er sikker på at denne filmen ville vært bedre med et mer tenkende manus og en mer visjonær regissør bak kamera.
