Det virker som færre artister satser på albumformatet og heller velger å investere ressursene i spillelistekulturen ved å fokusere på enslige singler. Det kan føles som en evighet siden «Faded» tok over alle streamingtjenester, og det er det nesten, men nå er låta likevel med i Alan Walkers debutalbum, tre år etter. Different World huser 15 låter (inkludert et par introer), hvor plata er tydelig delt i to.
Med mindre du har sett Alan Walker live den siste tiden er første halvdel av plata ganske nytt. Andre halvdel består utelukkende av de mest suksessfulle singlene hans. Vi snakker «All Falls Down», «Alone», «Darkside» og tre til på ca samme popularitetsnivå. Ingenting nytt der altså.
Hvis vi skal se bort ifra andre halvdels hitmaraton sitter vi igjen med en liten plate med sju låter. Universet til Walker er ganske definert i krysningen eventyr og fantasy-esque EDM. En av de nyere låtene «Lonely» har med seg Steve Aoki, ISÁK og Omar Noir (også kjent som BLVCK O), Ella Marie Hætta Isaksens joik løfter låta og spiller godt med Alan Walkers lydbilde, men som de fleste låtene på plata, forsvinner den i mylderet.
Alan Walker kler ikke fullengderformatet i dette tilfellet, med altfor lite nytt å tilføye og en albumstruktur som ikke henger helt på greip. Jeg savner flere overganger, en dramaturgi og noe annet enn stillestående singler som, utover det tydelige gamle/nye låt-skillet, er satt i tilfeldig rekkefølge. Samtlige låter er bygd opp likt, hvor det starter dempet, eskalerer til et forutsigbart refreng med en litt treig beat som tråkkes seigt igjennom før vi er ved bridgen og det dras tilbake til en oppskrudd versjon av refrenget. Låtene fungerer bedre som singler alene, men sammen i et album blir det vanskelig å høre på dette uten at det blir ensformig støy.
Different World er ikke et album, men en «Best Of»-samleplate gitt ut litt for tidlig i Alan Walkers karriere. Selv det store spekteret med etablerte gjesteartister som Julie Bergan, Noah Cyrus og tidligere nevnte Steve Aoki gjør det vanskelig å fokusere på plata som en helhet. Jeg klarer ikke helt å forstå grunnen til å gi ut et album her, hvor hver enkelt låt (på første – og nye – halvdel vel og merke) kunne strålt betraktelig bedre alene.
Marit Johansen
