Susanna and the Magical Orchestra: «3»
[Rune Grammofon]
Alle som tåler stille speiding utover fjorden: dette er lyden du skal fylles av i høst.
Susanna Wallumrød og Morten Qvenild er, sammen med gode hjelpere, magikerne som har blitt kjent for spesielle, lavmælte coverversjoner. Noen ganger har det stått for stille og hvilt på den pene stemmen til Susanna. På sin tredje plate balanserer de helt rett – og treffer dessuten igjen blink med en overrislende vakker coverlåt.
Susanna og Mortens sanger er, for å si det mildt (og dét skal man jo, i deres selskap, si det mildt, altså), stillferdige. Plata har dermed ikke det mest allsidige bruksområdet. Du må akseptere at ting tar tid, og at tida brukes til stemning og ettertanke. Men gjør du det, og setter vekkerklokka på «aldri», er denne musikken noe av det vakreste du kan vente på evigheten med.
Vakkert møter cheesy
Mer breiale synther gir et djupt, styrkende bakteppe for fullt fokus på Susannas sterke, lyse stemme. Kunne keyboardist Qvenild lagt på ennå mer ost? Ja, om enn bare i ei låt som tok det hele litt lenger ut. Men på «Palpatine’s Dream», «Some Day» og på tolkninga av Rush‘ gamle joviale synthprogpoplåt «Subdivisions» er det forsiktig funky nok til at plata spenner vidt nok.
Hør «3» med gode høyttalere, og du hører hvor fininnstilt produksjonen er – og hvor mye dagslys den slipper til på både tekster og vokal som tåler det.
Hør forskjellen på Rush og Susanna and the Magical Orchestra:
Siri Narverud Moen
