Taking over the interweb. Die Antwoord, Cape Town-trioen bestående av «rapper» Ninja, «sanger» Yo-Landi Vi$$er og «DJ» Hi-Tek, har på kort tid vokst fra kultstatus til eksplosiv suksess på internett, godt hjulpet av YouTube-momentum tuftet på «bandets» visuelt slående white trash-estetikk. Hermetegnene i forrige setning er verken tilfeldige eller sarkastiske: Det er grunn til å tro at Die Antwoord er et kunstprosjekt framfor en ordentlig gruppe, og at de peker nese til relative størrelser som «kvalitet» og «god smak».
Men til syvende og sist, når de konseptuelle krykkene er kastet og EPen 5 nå er tilgjengelig for et allment publikum, koker det ned til musikken. Og den stinker, tro meg. Forestill deg et gjenforent Aqua på ketamin og dårlige steroider, eller et enda mer kørka Prodigy, bare med gebrokne smurfehooks i sentrum av lydbildet, og du vil være inne på noe.
«Enter The Ninja» har du sikkert allerede hørt; den er fortsatt umorsom og ubehagelig, og det er mer der den kommer fra. Afrikaans er ikke språket som ligger lettest i disse anmelderørene, særlig ikke spyttet gjennom Ninjas keitete lepper, men i dette universet er det en klar fordel å ikke skjønne bæret av hva som blir sagt. Det du ikke vet, etc.
Det finnes likevel formildende omstendigheter ved denne utgivelsen, med dens korte spilletid som den overlegent viktigste. Låten «Fish Paste» er ikke fullt like irriterende som de øvrige tre (sistelåten er en horribel remiks av nevnte «Enter The Ninja»). Og, joda, det er noe fascinerende ved Die Antwoord. Det er så man kjenner hjernecellene dø mens den ene ubehjelpelige floskelen etter den andre pumpes ut med iver og overbevisning.
Førstkommende fredag kan du altså se dem på Øyafestivalen, og det er nok sånn – og bare sånn – Die Antwoords energiske stupiditet på noe vis står i fare for å være smittsom. Som ren lyd er dette blottet for verdi. Du er herved advart.
Marius Asp
