Marissa Nadler: Little Hells
[Kemado/VME]
Bevæpnet med slidegitar og piano er Marissa Nadler klar til å penetrere obskurosfæren med sin gotiske melankoli. Hun lykkes langt på vei.
Når man skal beseire et publikum med lavmælthet som virkemiddel, er det en viktig kombinasjon av originalitet, innpakning og låtform som skal passe sammen. José Gonzalez, Susanna & The Magical Orchestra og Joanna Newsom har klart det, og Marissa Nadler føyer seg inn i den eksklusive bunken med folk som har en stemmeprakt som tvinger folk til å stoppe opp, lytte og tenke.
«River Of Dirt»:
[youtube Br8rV7bIhFo]
Det er hos de som liker overnevnte type utøvere Nadler fortsatt vil finne sitt publikum, selv om dette er det mest tilgjengelige og velproduserte av hennes fire album til nå. Jeg savner dog enda mer intervenering fra nyansatt produsent Chris Coady, for den skogsklang-lyden han har laget for blant andre Blonde Redhead og Grizzly Bear, og som vi i Little Hells’ tilfelle finner aller best på ”Mary Come Alive”, skulle platen hatt enda litt mer av – Nadlers stemme trives ekstra godt i store lydkulisser.
Men for all del; «The Hole Is Wide», «Rosary» og «Mary Comes Alive» er i seg selv grunn nok til å sparke i gang høsten 2009.
Jørgen Hegstad
