Fra cowboy til rocka stjerneskudd. Taylor Swift har gjennomgått et stilskifte i løpet av sin korte karrière. På tross av sin unge alder har Swift allerede produsert seks (!) studioalbum og vunnet utallige priser. De siste årene har det vært stille fra Tay Tay, men med Reputation er hun tilbake med sin sjette fullengder.
Forventningene er ikke akkurat lave når Swift slipper musikk. I forkant av platen har låten «…Ready For It» satt stemningen for en ny æra i Swifts musikalske uttrykk. På denne 15-spors perlen viser det seg at hun har god peiling på hva hun driver med. Med seg på laget har hun kun to gjesteartister, Ed Sheeran og Future, som begge dukker opp på «End Game».
❤️ Elsker ❤️
Swift leker seg med form og tempo på Reputation og det gir platen en rå dynamikk. «I Did Something Bad» er lekkert komponert med dramatiske overganger fra mykt til hardt, mens «Delicate» er fløte i ørene. På «Don´t Blame Me» får vi servert en slepende beat som går over i ekte gåsehud når et storslagent refreng med treffsikker koring tar låten til topp.
Det er også gøy å høre Swift ironisere over seg selv i tekstene. Det er selvfølgelig en del kjærlighetshistorier, og noen stikk i retning hennes fiender, men Swift forteller også at hun kanskje bare burde gå hjem til kattene sine. I tillegg er hun åpen om, som albumtittelen antyder, at ryktet hennes aldri har vært dårligere. Noe som kanskje kan bli ryddet opp i etter dette albumet.
? Elsker ikke ?
Det er ikke alltid at eksperimenteringen med den nye stilen til Swift fungerer, og noen låter virker en smule uferdig. Til tider dukker det opp et par låter, for eksempel «Dress», som virker litt vel gjennomsyret av en standardisert produksjon. Og «So It Goes…» er en direkte kjedelig affære. Men det er uansett kult å lytte til en artist som tar utviklingen av sin egen sound på alvor.
Ingrid Haugen Nonskar
Taylor Swift – «…Ready For It?»:
