Synnes bestevenn var en pedofil mann

– Jeg heter Synne Margrethe Engen Bigseth, og jeg er 21 år gammel.

Synne tar en pause. Det hun forteller, krever litt krefter.

Hun vil nemlig gi nettovergrep et ansikt.

– Nå er det jeg som har kontroll på historien min, sier hun.

Synne sitter i senga på soverommet sitt, med ryggen lent mot hvit vegg. På veggen henger det bilder av venner og familie. På seg har Synne en bage hettegenser og en lyseblå olabukse. Sengetøyet hun sitter på er mørkegrått og til høyre står et hvitt skrivebord. På skrivebordet står et brett med sminkekoster og ansiktsprodukter, et speil, en lampe, notatblokk og en laptop.

Føltes lenge vanskelig å bli fotografert

Synne forteller historien sin for aller første gang til P3s nye podkast «Pålogga», som har premiere 12. januar. P3 møter henne hjemme i kollektivet hennes for å ta bilder.

– Da jeg var yngre, syntes jeg det var vanskelig å bli tatt bilde av på grunn av hendelsen. Men det går greit nå, altså, smiler hun.

Synne er sykepleierstudent og kommer fra Finnmark. Hun har langt brunt, hår, liker å lage film og elsker kakao. En periode prøvde hun seg på journaliststudiet, men ble sjeleglad da hun hun fikk plass på sykepleien i Oslo.

– Eksamen gikk ikke så veldig bra, men nå har jeg i hvert fall litt fri, sier hun.

På kjøkkenbenken står en humoristisk bok med bilde av overkroppen til en veltrent mann med teksten «Get naughty».

– Jeg jobber deltid på Kondomeriet, skjønner du, ler Synne.

På veggen henger bilder av venner og familie, og et par cola-korker formet som et hjerte.

En ganske vanlig jente med en litt uvanlig historie.

På kjøkkenbenken står en hvit vannkoker til venstre. I midten står sto kopper med kakao: Til venstre en rosa Mummi-kopp og til høyre en hvit kopp med havfrue og blå havmotiver. Armen til Synne beveger seg over koppene og rører med en teskje i Mummi-koppen.

Møttes på chatteforum

I tenårene møtte Synne en jente som het «Mariell» på nettstedet Jippii.no.

– Hun ble fort en av mine beste venner. Tenk å bli så nære noen du aldri har møtt, sier Synne.

Jippii var et forum hvor man kunne spille ulike spill, men også chatte med den du spilte mot. Her chattet Synne med ungdommer fra hele Norge.

Etter å ha pratet en stund, flyttet Synne og «Mariell» samtalen over på MSN, et privat chatterom som ligner på dagens Messenger, hvor man kunne legge til venner og se hvem som var pålogga.

Pålogga: Hør Synne fortelle hele historien sin her

«Mariell» virket så moden

Synne og «Mariell» pratet hver eneste dag.

– Jeg fortalte henne absolutt alt.

Om skole, familie, følelser – og seksualitet.

Synne hadde akkurat kommet i puberteten, men hun lekte til tider fortsatt med dukker. «Mariell» var ett år eldre og virket mer moden. Hun turte å være seg selv, noe Synne beundret.

På den hvite veggen til Synne henger det Cola-corker som former et hjerte. Det er toppen av krokene som er limt på veggen, slik at den metalliske innsiden synes. På innsiden av korkene står det ulike ord i sort skrift. Det står blant annet  «Love U 2» og  «U r amazing».

Trodde bestevenninna lærte henne seksualitet

Det startet forsiktig fra «Mariells» side: noen uskyldige spørsmål om sex etterfulgt av «Skjønner du hva jeg mener?»

Etter hvert begynte de å vise kroppene sine over webkamera.

– Hun ville se at jeg hadde forstått det riktig, at jeg gjorde det som skulle føles godt: en finger der, kjenne der, føle der, holde der. Etter en stund gjorde vi det sammen.

Mariell:12 i morgen?
Synne:😀
Mariell:Har du lyst til å se noen fingre?

TENÅRING: På bildet er Synne 12 år. FOTO: Privat

Påstod at mikrofonen ikke fungerte

På skjermen til Synne vistes et blått, firkantet chattevindu. Til venstre i vinduet foregikk den skriftlige samtalen på hvit bakgrunn, mens de levende bildene fra webkameraene vistes i to firkanter til høyre. Synne husker «Mariell» som veldig pen.

– Hun hadde blondt hår, blå øyne og helt perfekt hud.

Den gangen påstod «Mariell» at mikrofonen på PC-en hennes ikke fungerte.

– Dermed var det alltid slik at vi bare så hverandre og tekstet, sier Synne.

Synne hørte aldri «Mariell» sin stemme, men det gjorde henne aldri mistenksom. «Mariell» satt jo rett foran henne.

Oversiktsbilde over kjøkkenet, med hvit kjøkkenbenk og sorte skapdører. Til venstre står Synne halvveis med ryggen til og heller kokende vann i kopper. I taket henger en helt rund lampe. På kjøkkenet finne krydder, kjøkkenkniver festet til magnet på veggen, olje og dressing. Midt på benken står en humoristisk bok med overkroppen til en veltrent mann på coveret med teksten «Get naughty».

Brukte webkameraet i dusjen

På dette tidspunktet fikk «Mariell» være med over alt: på soverommet, i senga og til og med i dusjen.

– Jeg følte at vi lærte mye av hverandre, sier Synne.

Jentene snakket sammen hver dag i ett år.

Noen ganger var til og med «Mariell»s kusine og bror, Lina og Tommy, med i samtalene, også når samtalen dreide seg om seksualitet.

– Jeg ville veldig gjerne møte «Mariell», men jeg bodde i Finnmark, og hun i Gjøvik, sier Synne.

Den sommeren skulle Synne riktignok besøke faren sin på Østlandet. Kanskje de kunne få til å møtes?

Halvnært høydebilde av Synne. Hun sitter med ryggen til en hvit vegg, med bilder av venner og familie på. Hun har en datamaskin, Mac, på fanget som hun titter ned på. Lyset fra datamaskinen lyser opp ansiktet hennes.

«Mariell» forsvant sporløst

Men de fikk aldri avklart en dato. Sommerferie uten tilgang på PC gjorde at de ikke lenger pratet daglig, og MSN døde litt ut.

Innen Synne begynte på siste halvår i 7. klasse, hadde de mistet all kontakt.

– Jeg hadde ikke den bestevennen lenger, men jeg tenkte på henne hver dag. Hadde hun det bra, likte hun den nye ungdomsskolen sin? Hvordan behandlet hennes nye kjæreste henne? Var de forelsket på ekte? Visste han om meg?

Nærbilde av at Synne folder hendene. Hendene er knyttet, og ligger i fanget. Synne har på en bage-grå neglakk som matcher hettegenseren. Buksa er lysblå.

«Vi må ta en prat, Synnemor»

Etter hvert ble tiden med «Mariell» et minne, og livet gikk videre. Men sommeren 2015 kom en uforutsett konfrontasjon.

Synne hadde akkurat fylt 16.

– Jeg husker at jeg hadde hatt en veldig fin dag hos kjæresten min, sier hun.

Da Synne kom hjem, møtte moren henne med et alvorlig blikk.

Noe var galt.

– Jeg kom hjem til mamma og var egentlig i veldig godt humør. Men hun satt på sofaen og hadde et litt tungt uttrykk i ansiktet – ikke det uttrykket som sier at noen har dødd, men det var noe likevel. «Vi må ta en prat, Synnemor», sa hun.

Hva ville politiet?

«Politiet har tatt kontakt», sa moren.

Hjertet til Synne sank i bakken.

«Du må i avhør, så skal de fortelle deg alt.»

Hva hadde skjedd? Hadde noen blitt skadet? Synne var forvirret.

«Da du var 11-12 år var du i kontakt med en pedofil mann på nettet», sa moren.

Rommet til Synne med hvit vegg og hvit kommode. På veggen over kommoden henger et bandbilde av The Beatles som går over et fotgjengerfelt. Under henger en tegning av en giraff som venninnen hennes tegnet på folkehøyskole. På toppen av kommoden er det stilt opp bøker og notatbøker. Ved siden står et Polaroid-kamera, et Fuji-kamera og et digitalt Sony-kamera. Til høyre er et speil med lyslenker, hvor vi kan se Synnes refleksjon.

Fant timevis med videoer

– Jeg skjønte ikke hvem det kunne være. Det var overhodet ikke åpenbart for meg, sier Synne.

På bordet foran henne på politistasjonen fikk hun se bilder og videoer hvor 11 år gamle Synne tok på seg selv.

– De fant timevis med videoer, ikke bare av meg, men også andre barn, sier Synne.

Bildene ble delt til pedofile i Australia

«Mariell».

«Lina».

«Tommy».

De var egentlig én mann i slutten av 40-årene.

Politiet hadde pågrepet han etter en lang etterforskning. På PC-en hans hadde de funnet chatteloggen mellom han og Synne.

– De fant også bevis på at bildene og videoene hadde blitt delt videre, til noen i Australia og Belgia.

Til sammen hadde politiet identifisert hundre andre barn som også var ofre.

Synne står lent mot en murvegg og en hvit vinduskarm. Hun har på grå kåpe og skjerf, og ser ut mot venstre med hendene i lomma. Gjennom vinduet bak henne skimtes grønne planter og et oransje plantelys.

Hvem var jenta fra webkameraet?

Hvordan hadde denne fyren klart å formulere seg som en tenåring og relatere til ting som hun gjorde? undret Synne. Og hvem var den blonde, blåøyde jenta hun hadde sett på webkameraet?

Synne har grublet mye på dette i ettertid. Det hun så på skjermen, så veldig overbevisende ut. Hun vet fortsatt ikke hvordan mannen teknisk fikk det hele til. Det har hun ikke fått svar på.

Men én hendelse forstår hun bedre i dag.

– Når jeg tenker tilbake, var det en gang jeg skrev noe personlig i chatten, og «Mariell» lo. Jeg spurte hvorfor, og hun avfeide det med at broren hadde sagt noe morsomt, sier Synne.

– Jeg har bare måttet konkludere selv med at jenta på videoen kanskje også var en han hadde lurt.

Året etter vitnet Synne i rettssaken mot mannen. Hun fulgte saken digitalt fra Nord-Norge.

Nærbilde av Synnes hender som holder en iPhone. Vi ser baksiden av telefonen, som har svart deksel. Synne omfavner den, og har på grå- bage neglakk.

Tvang barn til seksuelle handlinger mot dyr

I mai 2016 ble mannen, som tidligere var lærer, funnet skyldig i over 200 punkter som omhandlet seksuelle overgrep mot mer enn 100 jenter og noen gutter. Gjennom sosiale medier og chatteforumer hadde mannen fått jenter ned i 9-årsalderen til å utføre dels grove seksuelle handlinger, rapporterte NRK.

I tillegg til nettovergrepene hadde mannen også forgrepet seg fysisk på tre av jentene. Han skal også ha tvunget barn til å utføre seksuelle handlinger mot andre barn og dyr.

Overgrepene foregikk i ti år

Fordi faren for gjentagelse ble betraktet som høy, ble mannen dømt til 12 års forvaring. Han ble også dømt til å betale erstatning til de fornærmede.

Overgrepene strakk seg over en tiårsperiode fra 2003 til 2014. Saken er trolig en av de mest omfattende overgrepssakene som er behandlet i Norge, skrev NRK da dommen falt i Gjøvik tingrett.

Ifølge forsvareren tok mannen dommen med fatning. Samtidig anket mannen dommen i håp om en tidsbestemt fengselsstraff. Lagmannsretten avviste anken januar 2017.

Når P3.no kontakter forsvareren i dag, sier han følgende:

– Mannen brukte et ganske avansert system med opptaksfunksjoner. Det er nesten umulig å skjønne at det går an. Dette var rett og slett nøye planlagt og gjennomført, sier forsvarer Per Espen Eid.

Synne er den første av ofrene som har valgt å stå fram med full identitet.

Synne ser opp, og det halvlange gyldenbrune håret ligger foran skuldrene, samtidig som det blåser litt med vinden. På seg har hun et mørkegrått skjerf og en lysegrå ullkåpe. Bak henne er en rødoransje vegg med en klatreplante bestående av grønne blader.

Flere barn utsettes for nettovergrep

Antall dommer knyttet til seksuelle overgrep mot barn på nettet har økt i Norge siden denne rettssaken.

NRK fant nylig at slike dommer har blitt 48 prosent hyppigere på fire år: I 2015 falt 165 dommer, mens det i 2019 falt 244 dommer.

I tillegg har antall seksuallovbruddssaker generelt økt med 75,2 prosent fra 2014 til 2018, ifølge en rapport fra Kripos.

Portrett av Lise Matheson, leder for seksjon for internettrelaterte overgrep i Kripos. Hun ser rett i kameraet og smiler, har blondt hår trukket bakover i en hestehale. På seg har hun en hvit genser.
Lise Matheson. FOTO: Politiet

Kripos’ seksjon for internettrelaterte overgrep, Lise Matheson, påpeker at teknologien delvis er grunnen til at antall overgrep mot barn øker.

– Der man før måtte oppsøke noen fysisk, har man gjennom ny teknologi muligheten til å kontakte mange på veldig kort tid. Det vil gjøre at personer med seksuell interesse for barn potensielt kan komme i kontakt med flere barn enn tidligere, sier Matheson.

Ikke minst spiller sosiale medier en stor rolle. Medietilsynet kunne i 2018 rapportere om at 18 prosent av barn fra 9 til 18 år har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet.

– Personer med seksuell interesse for barn vil bruke de plattformene barna selv bruker. Det betyr at der barna er til stede, vil disse personene også være for å forsøke å oppnå kontakt. De kan for eksempel utgi seg for å være jevnaldrende personer, men de kan også bruke sin egen identitet i denne kontakten.

I tillegg tror hun tallene skyldes politiets tilstedeværelse. De har utviklet egne metoder for å holde seg oppdaterte på overgripernes fremgangsmåter og trender, mener Matheson.

Synne er plassert til høyre i bildet, foran en stor grå, murbygning med store steiner. Hun matcher bygget med den grå kåpa og titter ned i telefonen mens hun går bortover veien. Over henne er det tre vinduer med rød vinduskarm, som matcher det gyldne håret.

Overgrepstips økte med over 1100 prosent

Tipsene Kripos mottar om nettovergrep, øker også. I 2015 kom det inn 900 henvendelser om mistanke om nettovergrep, skriver Forskning.no. Når P3 kontakter Kripos i dag, kan de melde om at disse tipsene nådde en topp på over 11.000 i 2018. Samtidig meldes det om at overgrepene blir stadig grovere.

Matheson påpeker at samarbeidet med tjenestetilbydere som Facebook og Snapchat er blitt bedre, noe som kan være grunnen til tipsøkningen.

– I USA er sosiale medier som Facebook og Snapchat lovpålagt å rapportere mistanke om seksuallovbrudd mot barn. Vi får mye verdifull informasjon fra dem knyttet til nordmenn som begår seksuallovbrudd på internett, sier Matheson.

De sosiale mediene rapporterer til organisasjonen National centre for missing and exploited children (NCMEC), som henvender seg videre til landene hvor den mistenkte brukeren befinner seg.

Plutselig å bli et voldtektsoffer

Det som traff Synne mest ved dommen, var ordet «voldtekt».

– Plutselig var det rettssak, og jeg var et voldtektsoffer. Jeg hadde jo ikke blitt voldtatt. Ingen hadde holdt meg nede mot min vilje og tvunget seg fysisk på meg.

– Jeg var den eneste som hadde gjort noe fysisk med kroppen min.

Hun er alvorlig i stemmen.

– I dag klarer jeg ikke se meg i speilet uten å tenke på den 11 år gamle jenta som tok på seg selv foran webkameraet, sier Synne.

– Det føles som jeg voldtok meg selv. Jeg er liksom både offer og overgriper, sier Synne.

Synne står sentrert i enden av en vei. Veien videre oppover bak henne, og høye kraftige trær rammer henne inn. På bakken ligger det et teppe av brunt løv. Synne ser rett i kamera, har på grå kåpe og skjerf, og folder henne ved midjen. Håret hennes matcher fargen på løvet.

Ofrene føler ofte skyld

– Det ligger sterk skyldfølelse i et slikt utsagn, sier forsker Svein Mossige.

Han er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og forteller at skyldfølelse er et vanlig fenomen ved overgrep.

– I mange internasjonale studier kommer det fram at det ikke er noen forskjell mellom reaksjonen til barna som opplever nettovergrep, og barna som opplever fysisk overgrep. I noen tilfeller forekommer det faktisk at de som opplever nettovergrep, tar på seg skylden i større grad.

Bilde av forsker Svein Mossige som har på en sort dress mens han stilt litt på sida. Han har på briller og ser inn i kamera.
Svein Mossige. FOTO: Privat

– Det kan forklares ved at de selv har gitt seg til kjenne på nettet, skrevet noe som gjør at en potensiell overgriper peker dem ut som offer, eller selv har sendt bilder av seg selv, sier Mossige.

– Hva tror du Synnes historie kan ha å si for andre som har opplevd det samme?

– Jeg tror det er viktig for de som har opplevd det samme at de får vite at de ikke er alene. Jeg er sikker på at det er mange som vegrer seg for å snakke om slikt, dermed er det viktig at noen gjør det. Det kan gjøre det lettere for flere som opplever skam, og bidra til at de etter hvert klarer å legge opplevelsen av skyld fra seg.

Hører sjelden om ofrene

I dag føler Synne at det er lettere å eie sin egen historie.

– Jeg skammet meg mye før, men nå klarer jeg å snakke om det.

Hun mener at man sjelden får lese om ofrenes opplevelse i saker som omhandler nettovergrep.

– I alle artikler jeg har lest, får man ofte høre om gjerningspersonen og straffen. Man får ikke høre personlige historier fra ofrene.

– Hva håper du på ved at du går ut med ditt fulle navn?

– Jeg håper folk tør å si «hørte du hun som snakket om det?» for så å fortelle det til noen om man føler man har opplevd det samme.

P3.no har vært i kontakt med advokaten til den dømte mannen som omtales i denne saken. Mannen har fått mulighet til å kommentere, men ønsker ikke å kommenterer henvendelsen utover å vise til at han har erkjent straffeskyld og under rettsaken ba de fornærmede om unnskyldning. Han er lei seg for de problemene mange av ofrene har fått i ettertid.

Følg «Pålogga» her.


Bildet er et nærportrett av Synne, så ansiktet dekker hele bildeflaten. Synne har blå øyne som ser rett i kamera. Håret er brunt, gyldent som blåser litt bakover mot skuldrene. Vippene er lange, og huden lys. Hun smiler bredt, så det synes både på kinnene og øyne. Rundt halsen har hun et grått skjerf.

Helene Mariussen

Journalist og fotograf Helene Mariussen