Med «Ok, jeg lover» ble Ramón en folkefavoritt (populær nok på listene til å spille på «VG-lista», altså).
Det til tross for at han har holdt uttrykket sitt, norsk r&b med hodet i kjærligheten, ganske så stødig siden EP-en «Smil Pent, stå i ro» fra 2021.
Likevel startet livet som artist i søkelyset allerede i 2016, med TV2-programmet The Stream. Det ledet til platekontrakt med Warner og vokal på 2017s BlimE-låt «Venn». Stort på et vis det, men småtteri satt i perspektiv.
For når det først smalt, smalt det godt.
TikTok-sensasjonen satte norsk strømmerekord ved slippet av «Ok, jeg lover», da den fikk over 600.000 strømminger på et døgn.
Han ble popstjerne over natten og et eksempel på den nye musikkøkonomien i norsk sammenheng. Der artistenes tilstedeværelse på alle flater kan løfte en hel karriere før den så vidt har begynt.
Ja, eksen suger
Men selv om han ikke har marinert i suksessen lenge, skinner opptredenen på Slottsfjell av musikerens rørende vokal og et band med like stor tilstedeværelse som hovedpersonen selv.
Debutalbumet «Så Klart Det Gjør Vondt» kom i fjor, og er sammenhengende en sår fortelling om kjærlighet. Uten at det helt bryter overflaten av det overfladiske.
Så da står vi her, på Slottsfjells største scene og hater på fyren som knuste hjertet til en jente i publikum. Med tårer i øynene. Kun fordi Ramón ypper og overtaler til det.
Selv en litt småsur seanse miming etter gitaren, blir lett å glemme oppi en sånn beherskelse av scenen og publikum.
Ramón Ingrosso
«Menn som meg» blir låten som setter døren på gløtt til akkurat hvor energiladet Ramón kan være, og i enda større grad å tåle og løfte konseptet om hjerte-smerte til nye høyder.
Det føles helt naturlig å trekke paralleller til fyren som sto på samme scene et døgn i forkant, Benjamin Ingrosso. Og dagens stjerne er ikke født og oppdratt i showbiz engang!
Ramón er bare få spark og slag på beaten unna svensken. Språket har han allerede inne, da han tar verset til Victor Leksell på «Leilo Brenner».
Slår sprekker
Det som er satt på plass for å skape et rom for kontroll, slår ironisk nok sprekker i konserten. Om tracket kommer litt tidlig på øret på «Tivoli» eller om Ramón faktisk bare ville svelge en setning, vet jeg ikke.
«Får Du Ikke Sove» legger seg et sted mellom Sondre Justads «Fontena på Youngstorget» og Imogen Heaps «Hide and Seek».
Effekten på harmoniene er kunstig overdrevet for uttrykket. Noe som sitter på et mellomspill, men det sender tankene mot de ellers stive harmoniene som preget de tre kvarterene.
Mangelen på live koring blir også en avstikker fra helheten. Det temperer varmen til Ramón og bandet at noe som kan gi et konsert-sett så mye dybde, er forutsigbart og knottstyrt.
Spesielt på låter som «Smil Pent». Selv om det kommer en liten runde lattermild scatting i løpet av låten.
Smil, og ingen gift
Smilet om munnen er ikke bare nede på gresset blant publikum. Ramón smiler, tonen på stemmen blir lysere. Smilet snur, og det blir mer jazzet.
Han og musikken blir formet og formidlet som et speil opp mot forhåpningene. På låter som «Jeg elsker deg, men» og «Ok, jeg lover» blir det like tårevått som regntungt.
Refrengene er ihjelhørte listeplagere, men her åpenbarer de seg mer som klassikere!
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
