Taylor Swift er klar for å invadere privatlivet ditt, foran 70.000 mennesker òg en fullstappet kinosal.
I ukevis fremover huser Norge en av verdens største popstjerner.
Konsertfilmen «Taylor Swift: The Eras Tour» er filmet over tre konserter på SoFi Stadium utenfor Los Angeles. Siste stopp i den første delen av Nord-Amerika-turneen. De i overkant av 70.000 tilskuerne skrus opp og ned i miksen, og hylene er på grensen til smertefulle.
Tre cowboyhatter og noen fedre
Premierekvelden føles som et definerende øyeblikk på den popkulturelle tidslinjen.
Å tre inn på kinoen, er å tre inn på blå løper med Swift klistret på alle vegger og skjermer. Tre køer slynger seg inn i hverandre. En for å få Swifts popkornbøtte, en for å få Swifts bruskopp og en for å betale 229 kroner for det hele.
Heldigvis får vi alle utdelt en «Taylor Swift: The Eras Tour»-plakat, helt gratis.
I døren teller jeg rosa cowboyhatter (3 stykk). Myser du litt, kunne det like gjerne vært premieren på Barbie-filmen. Omfanget av fenomenet Taylor Swift er ikke langt unna merkevaren Barbie, i hvert fall.
Dette er en artist som rammer alle aldre. I kinosalen er det alt fra godt voksne kvinner i rosa cardigans og keege fedre som ytrer at de elsker låta «Champagne Problems», til jenter som nettopp har kjøpt sin første bukse i voksenavdelingen på Cubus og kvinner midt i tjueårene som instinktivt klapper og hoier idet «All too well (10 minute version)» står for tur.
Hvorfor treffer Swift så bredt?
Et sted mellom 17 og 33 år
«The Eras Tour» dekker ni av Swifts album, og i løpet av konserten kommer historier nettopp du har levd eller lest. Igjen og igjen i løpet av konsertfilmens 40 låter, med et forståelig språk og enkle referanser, som små åpenbaringer.
Ta for eksempel «Betty» fra albumet Folklore, der Swift helt troverdig tar på seg mentaliteten til en 17-åring. Isolert sett hadde det kanskje vært bekymringsverdig fra en 33 år gammel kvinne.
Eller «You’re on your own kid» fra den nyeste platen «Midnights», som viser at Swift kan puste troverdig liv i fiktive karakter, uansett alder.
Man ser ikke «The Eras Tour» for å høre om hvem Taylor Swift er, kun for det hun har gitt ut og skapt. Når Taylor Swift synger, betyr det lite hvem hun er, men hvem man selv er.
Uforstyrret musikk
Konserten går ukronologisk gjennom 17 år med musikk, delt opp etter album eller «eras». Dette er ikke et innblikk i kulissene som med Karpes «VEGG VEGG VEGG».
Det er heller ikke en historie sydd sammen av dialog og musikk slik som «The Lost Lars Vaular Show».
«Taylor Swift: The Eras Tour» er uten intervjuer, innblikk fra backstage eller «fyll» av noe slag – utenom noen tvilsomme CGI-ballonger for å introdusere låter fra Red-albumet.
Nesten tre timer med uforstyrret musikk.
Hvem? Meg?
«The Eras Tour» vitner om en karriere bygd på den ekte greien. På historiefortelling og formidling.
Swift bruker scenen som en teaterscene. Hun dekker et langbord, åpner scenedøren for en av danserne og starter både et samlivsbrudd og låten «Tolerate It». «Willow» fremføres i en slags moderne heksesirkel, med kapper på. Slangen fra «Reputation»-albumet slynger seg hele tiden et sted i settet, og gjennomgående denne kvelden er små hint til egne musikkvideoer. Som golfkøllene til låten «Blank Space».
Swift kommanderer scenen, uten at det blir høytidelig. Hun tipper pidestallen fansen har henne på, uten å dette av. Dansingen er litt klein, pekingen er henslengt. Taylor Swift «skipper» bortover scenen, foran 70.000 tilskuere, som om det var i skolegården. Øyenbrynet heves etter en spesielt pinlig linje, etterfulgt av en liten kommentar vekk fra mikrofonen: «Who? Me?».
Så tar du deg selv i å woo-e når Swift sier woo, foran lerretet og milevis unna forsterkerne.
Dagbok på avveie
Det er likevel ikke i setet på en kinosal du kjenner at du lever.
Kameraet tar vekk mye av konsertopplevelsen. Som å kjenne varmen dirre av publikum og å legge vekten på tærne for å se bare litt mer av scenen. Summingen mellom fire vegger minuttene før konsertstart og å føle bassen omtrent ta over hjerterytmen.
Men det er fraværet av dette som gir rom til å ta innover seg hva som er greien med Taylor Swift.
«Taylor Swift: The Eras Tour» er en titt i Taylors 17 år lange dagbok, som om hun har tittet i din hele tiden.
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
