– Tallet er såpass høyt at jeg mener vi bør spørre oss selv om vi gjør noe feil. Finnes det for eksempel andre måter å snakke om sex og samtykke på, som fungerer bedre og forhindrer disse situasjonene, spør sexolog og P3-profil Tuva Fellman.
Torsdag kveld inviterte hun til debatt om uønsket sex, og stilte spørsmål ved om vi må endre måten vi snakker om samtykke.
Debatten er over, men du kan se den her:
Debattant og psykologspesialist Atle Austad var en av de som deltok. Han ser stor forskjell på hvordan man snakket om sex da han selv var ung, og i dag. Austad påpeker at det er bra med mer åpenhet, men spør om samtalen om sex nå handler for mye om mengde.
– I dag snakker vi mye om kvantitet. Vi snakker om lyst, men glemmer den, fordi det handler om antall partnere, erfaringer og orgasmer. Kanskje er vi litt på avveie med tanke på hvordan sex formidles. Det er bra å ta bort skammen rundt sex, som har ødelagt mye, men det kan ha bikka litt over.
Han mener skammen bør kjennes på når man tråkker over noens grenser.
– Det er viktig å snakke om grenser, men vel så viktig å snakke om lyst. Har man først hatt lyst, kan man plutselig ikke ha lyst lenger, eller ikke lyst til en viss stilling. Det at man har startet sex betyr ikke at man skal fullføre sex, men mange unge sliter med å si nei når det har begynt, sier han.
Frida Grande fra Amnesty deltok også i debatten.
– Det er lov å si nei og trekke seg tilbake. Hvis man ligger der og ikke responderer, bør dessuten den andre plukke opp det, sier Grande.
– I hvert fall bør man spørre om det at de ligger helt passivt er fordi de ikke har lyst, mener Austad.
Tallene nylig presentert av NRK viser at 42 prosent av kvinnene som ble spurt har hatt ufrivillig sex en eller flere ganger. 15 prosent av mennene i samme undersøkelse svarte at de også hadde opplevd dette. De fleste svarte at det var lettere å la det skje enn å si nei. 37 prosent av kvinnene som sa at de har hatt sex uten å ønske det, sa nei, men ble ikke hørt.
Så hvorfor er det slik?
– Jeg håper vi kan gjøre noe med hvordan vi prater om temaet. Spørsmålet videre er hvordan vi kan forhindre slike situasjoner, sier Fellman.
Hvordan kan vi endre handlingsmønsteret?
– Hvordan snakker vi om samtykke i dag, synes du?
– Historisk sett har vi ikke snakket om det i det hele tatt, så det er et skritt i riktig retning at vi nå gjør det. Blant annet har det de siste åra vært flere kampanjer som fokuserer på at ja betyr ja, eller nei betyr nei, hvor man har vært opptatt av å kommunisere at man bør vise tydelig om man ønsker sex eller ikke.
Nå er tida inne for å ta diskusjonen et steg videre.
– Er for eksempel å si «nei betyr nei» den beste måten å forhindre gråsonesex på? Trenger vi en samtykkelov?
– Masse applaus for at vi snakker om tematikken, men snakker vi om det på riktig måte? Siden tallene er så høye må vi ta en check på hva vi sier, og hvordan det vi sier går inn på folk. Mange havner fortsatt i uønskede situasjoner – bør vi da endre taktikken?
Tilstede under debatten var «Innafor»-programleder Gisle Agledahl for å snakke om de nye tallene NRK presenterte i samarbeid med Norstat tidligere denne uken. I den nyeste episoden av «Innafor» har han møtt flere som har opplevd sex uten at de ønsker det. I panelet satt også Wilde, som hadde sex med en hun i ettertid innser ikke ønsket det. I tillegg var psykologspesialst Atle Austad og representant fra Amnesty, Frida Grande, tilstede.
Sortere usikkerheten
– Det kan være en tåke av usikkerhet når det kommer til sex, ikke bare når det gjelder om partner eller en selv ønsker det, men også at man kan være usikker på seg selv og egen kropp, sier Fellman.
Hun tror dermed det kan være hensiktsmessig å sortere denne usikkerheten og sette ord på det.
– Rydde tankene rett og slett. Hva har vi selv lyst til å gjøre? Og hva har den jeg er med lyst til å gjøre?
Hvorfor har man sex med noen som ikke vil?
Psykologspesialist Atle Austad har lenge jobbet med klinisk sexologi, og jobber både med mennesker som har vært utsatt for overgrep, og folk som har begått dem. Han tror grunnen til at noen fortsetter å prøve å gjennomføre sex selv om de har fått et «nei», er fordi man så inderlig ønsker et «ja».
– Primært er det fordi man ikke har lyst til å få et nei. Man ønsker så veldig et ja, og det er det man ser etter, forteller han i den nyeste episoden av «Innafor».
Han mener det er sjeldent man bevisst trår over grensa til noen som ikke vil, men at man gjerne finner grunner til å fortsette.
– De fleste leter etter tegn på at den andre egentlig vil. At man flørta tidligere på kvelden, eller ser en liten bevegelse som tilsier at vedkommende kanskje har lyst allikevel. Man leter aktivt etter grunner til å kunne ha den sexen, sier han til NRK.
Flere må søke et aktivt «ja»
Austad forteller at man i øyeblikket kobler ut empatien.
– I ettertid er det nok mange som kjenner på at de har gjort noe galt. Da starter man en prosess med å bortforklare og forsvare sine egne feil.
– Jeg tror det er viktig å reflektere rundt disse tingene når man ikke er kåt og full. Man bør spørre seg selv «er jeg en person som ville tråkket over noens grenser hvis de kanskje ikke har lyst?» Hvis man hadde tatt aktivt stilling til dette på forhånd, er det nok mange som ikke hadde gått over grensa, forteller han til Gisle Agledahl i «Innafor».
Han er overbevist om at det ville vært færre slike hendelser om man søker et aktivt samtykke.
– Skal man ha sex med noen må man se den andre og se aktivt etter. Da ser man fort på folk om de ønsker å ha sex eller ikke.
Man tolker situasjoner ulikt
– Hvordan kan vi endre handlingsmønsteret, spør sexolog Fellman.
– Hva tror du er grunnen til at folk kan ha så ulik oppfatning av samme situasjon?
– Grunnen til at vi oppfatter sitasjoner forskjellig er at det kan være mangel på god kommunikasjon. Vi vet at det i utgangspunktet er vanskelig å ha god kommunikasjon med folk vi har sex med. Det er lett å si «du må si nei hvis ikke du vil», men når det kommer til praksis vet vi det er vanskelig å være tydelig på egne grenser.
– Det er samtidig viktig å poengtere at alle situasjoner er forskjellige. I noen sitasjoner er det et soleklart overgrep, mens i andre situasjoner er det ikke så klart. Da snakker vi ofte om gråsonesex fordi partene ikke er enige eller de er usikre på hva som skjedde. Det er nettopp i denne sonen det blir vanskelig.
Hva betyr det?
Hun tror deler av grunnen til at tallet er såpass høyt, er at uønsket sex er vanskelig å snakke om. Ikke minst er begrepet både kritisert og omdiskutert. For hva betyr egentlig «uønsket sex»?
Fellman tror det er hensiktsmessig å diskutere hvordan begrepet brukes.
– Begrepet «uønsket sex» er vanskelig og omdiskutert. Mange mener at dette ikke er sex, men overgrep. I denne sammenhengen mener jeg det fungerer som et større begrep som omfavner både norsk lov, men også situasjonene hvor noen ikke har hatt lyst til å ha sex, men heller ikke føler for å definere det som et overgrep.
LES MER FRA P3.NO:
Saken er oppdatert etter publisering
