S kolerevyene har dype røtter i Oslo. I nesten hundre år har gymnasiaster og videregåendeelever satt opp revyer i hovedstaden, og på mang en scene rundt om i diverse svette gymsaler har nye stjerner blitt født – fra Erik Bye til Linn Skåber. Lista er lang.

Hvert år er skolerevykrigen i Oslo en intens jakt på terningkast og revypris fra Aftenposten. Konkurransepresset har blant annet ført til høyere budsjetter og maks

Han er i ekstase. Premieren er nettopp overstått og mamma får en god klem. Revy er absolutt ingen lek for disse videregåendeelevene. Man skulle egentlig ikke trodd de var videregåendeelever, det er ikke fjasing i disse gangene.

– Hva gjør dere om dere ikke får sekser?

– Ja, hva skjer da? Da begynner i alle fall hun å gråte, sier revysjef Marie Simonsen og peker på sin medsjef.

Det er litt av en forventning de skal leve opp til i hvertfall.

Etter siste akt møter vi tre av skuespillerne nede i kjelleren på skolen. En gammel og slitt kantine på Manglerud skole som oser av 70-tallet lang vei. Vannmuggen på bordet er hentet rett ut av That’ 70s Show som resten av skolen. Magnus Finnanger, Endre Skattum og Vilde Haugerud Berg er kledd i I «Heart» Brunost- og NRK t-skjorter, etter siste scene fra revyen. Det tar et lite minutt før de får tilbake pusten etter klemming og prat med stolte venner og familie.

– Det er dette jeg lever for. Når revytiden kommer stenger jeg fort ut alt annet i livet. Jeg fikk så vidt levert særemne i tide, forteller Magnus.

Sosial arena

Det er tre morsomme, spente og kreative unge mennesker vi møter denne kvelden. De siste syv månedene har de jobbet mot å lage Oslos beste skolerevy – en revy som blant annet blir dømt av en av Norges mektigste aviser.

At Aftenposten bedømmer revyene er kanskje grunnen til at skolerevyene har blitt et fenomen som har vokst seg enorm i hovedstaden.

Han følte ikke at ble rockestjerne over natten da han ble en av skuespillerne, men vet at en stor rolle i revyen kan åpne andre store dører.

Morgendagens stjerne

– Det hele begynte i slutten av august 2010 da folk på skolen begynte å snakke om revyen. Takket være mamma og hennes foreldre har jeg vært så heldig at jeg har fått vokse opp med Leif Juster, Arve Oppsahl, Einar Rose og alle de andre revystjernene på skjermen. Jeg hadde bare hørt om revy i forbindelse med disse gamle stjernene og syntes at skolerevy hørtes spennende ut.

Magnus er 19 år, snart russ og usikker på hva han vil bli. Han har deltatt på Manglerud-revyen hvert år og har tenkt en del på å ta en videre utdanning innen teater.

– Jeg vil helst holde på med noe innenfor humorsjangeren og kanskje studere skuespillerteknikk eller lære å skrive sketsjer.

– Ja, absolutt. Det vil alltid være, og har alltid vært de store slemme skolene Elvebakken, Nissen og Foss. Det er også de som kruser i eliten.

– Manglerud har alltid vært underdogs. Vi presser opp mot toppen, men hva skal til for å bikke over? spør Magnus.

– Sindre Sand som vant «Årets beste mannlige skuespiller» i fjor fikk jo rolle på Nationaltheatret senere, så det er ingen tvil om at skolerevyer er med på å fremme de store stjernene, forteller han.

Aftenpostens pris for årets skolerevy deles ut på den såkalte Revykavalkaden som er en prisutdeling for alle skolerevyene i Oslo og Akershus. Med priser som «Årets Revy», «Årets beste mannlige skuespiller», «Årets beste kvinnelige skuespiller», og «Åpen klasse», som Manglerud vant i fjor, håper de at de kan dra i land noe i år også.

– Siden vi ikke fikk anmelderen til å trille seks på revyen vår er «Årets Revy» utelukket. Men vi håper jo vi kan ta med oss en pris hjem fra kavalkaden, det hadde vært gøy, sier Endre.

Det ser lett ut. Vi går inn hovedinngangen og entrer en aula som ser ut som et lite teater. 16-mannsbandet står klart på en oppbygd del av scene. Lyskastere og konfettimaskinen er til å skue over alt. Det vi ser er ikke lengre en slitt 70-talls aula, men en scene for nye talenter.

Som publikummer på en revy ser alt enkelt ut, men uten en revyinstruktør hadde det ikke vært noen sketsjer, sanger, skuespillere, band eller noen revy. Hjernen bak det vi ser på scenen er kreative personer som elsker å skrive tekster og få dem til livet. En av dem er 24 år gamle Frida Baggethun fra Oslo.

Med en rekke erfaring fra revyscenen fra videregående skole, folkehøgskole og skuespillerlinjen på NISS var hun ikke i tvil om at hun ville være en del av revyverdenen.