Sju år er gått siden Ida Maria vant Urørtfinalen med «Oh My God». Siden den gang har hun fått stipender og Spellemannpris, hatt med en låt i TV-seriene Gossip Girl og Grey’s Anatomy og spillet Rock Band, spilt live på amerikansk TV og jobbet med Katy Perry.
Årene har også vært utfordrende. Ida Maria har slitt med alkoholproblemer, men er nå tørrlagt. Hør mer om hennes nye tilværelse i P3-dokumentaren «Skål for rocken».
Nylig slapp Ida Maria EPen Accidental Happiness, sin første utgivelse siden 2010 og albumet Katla. Det er jobbet frem i Los Angeles – men hva har ellers preget den nordnorske musikeren? Rubens ti kjappe spørsmål gir deg svarene.
Det var som å ha sin personlige DJ.
Hva er ditt første musikalske minne?
– Det tror jeg må være mine foreldre som sang god natt-sanger til meg. Ikke bare en, men flere. De brukte å komme inn hver kveld, pappa med gitaren, for å synge for meg. Jeg hadde forskjellige favoritter, de forandret seg etterhvert. Det var som å ha sin egen, personlige DJ, egentlig.
Hvordan oppdaget du at du kunne synge?
– Jeg har alltid sunget, og aldri tenkt på det som noe som startet. Jeg brukte å synge når jeg gikk hjem fra barnehagen, jeg pleide å gå langsomt og bare se ned i bakken og lage sanger. Jeg gikk sakte langs veien, og brukte ofte en time hjem selv om det egentlig bare var ti minutter å gå.
Hva er den aller første sangen du kan huske at du digget?
– Pappa spilte i storband, han spilte bass i et stort jazzband i Trondheim, og det var kult. Også husker jeg den første CDen han kjøpte da vi fikk CD-spiller, det var New York rock and soul revue med Donald Fagen, Phoebe Snow og den gjengen der. Den ble så ihjelspilt hjemme hos oss at jeg tror den har eksistert i tre, fire eksemplarer i familiens hus.
Jeg ville ha oppmerksomhet
Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– Det var vel det at jeg prøvde meg på teater, men det kom bare åtte stykker, og da tenkte jeg at «jeg får mye mer oppmerksomhet når jeg lager musikk», og jeg ville ha oppmerksomhet, og bestemte meg for å bli musiker på bakgrunn av det.
Hvorfor begynte du å lage nettopp rock?
– Jeg hadde lyst til å spille rock, det var det jeg strebet mot. Jeg kommer fra en bakgrunn med mye jazz, mye pop, mye litt roligere musikk, og da jeg oppdaget Jimi Hendrix og Janis Joplin måtte jeg bare spille rock. Det tror jeg begynte da jeg startet å sitte barnevakt for barna til fastlegen på Nesna, for han kom fra Finland og hadde 2000 CDer. Slik oppdaget jeg rockemusikk, og da ble det rock.
Hvilken låt har vært viktigst for din egen musikk?
– Det var vel egentlig Janis Joplin, enten Janis Joplin eller Woodstock-plata til Jimi Hendrix, når han står der og massakrerer gitaren på Woodstock.
Når danser du?
– Jeg kan danse hvis det er bra musikk, jeg er for eksempel veldig glad i soul, glad i å danse til soul og funk. R&b fra 60-tallet! Skikkelig Motown og ordentlig rytmisk awesomeness.
Musikk er min medisin.
Når hører du ikke på musikk?
– Jeg hører ikke alltid på musikk hvis jeg er i dårlig humør, for da skal jeg liksom plage meg selv ved å nekte meg å høre på musikk. For musikk er egentlig min medisin. Når jeg er i dårlig humør blir det sånn «jeg skal iallfall ikke bli i bedre humør av å høre på bra musikk, du får bare stå her og lide i stillhet»
Hvilken sjanger hører du på i dag som du ikke hørte på for ti år siden?
– Det er selvfølgelig EDM, dubstep og klubbmusikk. Det er masse bra som har kommet ut i det siste som jeg digger.
Hva er tidenes beste låt?
– «All you need is love» av The Beatles, fordi den oppsummerer alt man trenger å vite. Noen ganger er kjærlighet alt man trenger. Man kan leve på kjærlighet, tilogmed når du ikke har mat engang kan kjærligheten få deg til å overleve.
http://youtu.be/s-pFAFsTFTI
Intervjuet kan også høres i NRKs nettradio.
