Årets låt så langt er ”I Gotsta Get Paid”, ZZ Tops frekke tapning av den noe obskure hiphop-hiten ”25 Lighters”. Låten oppfyller alle forventninger man har bygget opp siden det ble kjent at mesterprodusenten Rick Rubin fikk ansvaret for å produsere Texas-bandets første plate på nesten ti år.
Det låter tungt, bråkete og helt vilt fengende, samtidig som den lune ZZ Top-humoren er med hele veien. Tenk deg at bandet skulle lage soundtrack til Breaking Bad og The Wire: ”I Gotsta Get Paid” er låten de hadde kokt opp i cracklaben sin.
”I Gotsta Get Paid” var første låt på firespors-EP-en Texicali, som ble sluppet i sommer, og de fire låtene er underlig nok også de fire første av ti nye spor på La Futura. ZZ Top opererer som AC/DC: man spiller ikke inn mer enn man må for å mekke en plate.
Så hvordan låter det? Vel, det er ikke mye futura over albumet. ZZ Top rensker bort alt som finnes av den programmerte bluespop-en som gjorde dem til megastjerner på 80-tallet, og står frem som den kick ass powerbluestrioen de finslipte mellom 1971 og 1975. Vi så det for så vidt komme på Mescalero (2003), da stjernekuttet ”Alley Gator” pekte vei fremover mot låter som ”Consumption”, ”Chartreuse” og ”Heartache In Blue”. ZZ Tops patenterte bluesrock pumper i bunnen, med god inspirasjon fra R.L. Burnside, Jon Spencer og for den saks skyld Jack White på sitt mest rockeglade.
Ballademessig er ”Over You” så vakker som bluesmelankoli kan bli, mens bassist Dusty Hill gir Tina & Bettina konkurranse med sitt stødige, følsomme og effektive fingerarbeid gjennom hele platen. Stjernen er uansett Billy Gibbons, som disponerer sine enkle gitarlicks som få andre kan, mens stemmen hans er så rusten og sprakete at den nesten deler seg opp når den kommer ut av høyttalerne. Når det er sagt, er det dessverre et lite savn på riffronten fra Gibbons. ”I Gotsta Got Paid” og ”Chartreuse” (endelig en egen sang til denne flotte drinken) er pur perfeksjonisme, men utover platen blir det noe slappere.
Stemningen og soundet er alltid til stede, men ”Flyin High” har ikke drivet som gjorde ”Gimme All Your Lovin” til soundtrack til enhver tur på pub, og ”Have A Little Mercy” avslutter platen noen hakk kjedeligere enn ”I Gotsta Get Paid” åpnet den.
Er ZZ Top tilbake? Åjada, de er fremdeles kongene av barbeque-soundtracks og fredagspilsmusikk, og de beste stundene på La Futura gruser det meste som gjøres av rock i 2012. La oss håper det ikke blir ni år til neste plate.
Asbjørn Slettemark
