Utlandet synes å ha smurt Peder Losnegårds maskineri godt.
Om du har fulgt Lido med skråblikk, fra da han het Lidolido og sjarmerte med en håndfull landeplager til han delte navnet i to med Everything (2016), vil du bli tatt på senga. «Not Enough» er milevis unna den ekstensive låtkatalogen hans, og han har tatt skrittet til å høres mer ut som en internasjonal artist.
Låta er som snytt ut av 90-tallet, da new jack swing som en fusjon av hip-hop, R&B, og danse-pop nådde sin popularitetstopp. Her høres det ut som Lido har overlatt mikrofonene helt og holdent til LA-duoen THEY., mens han selv har knukket knokene og tatt seg av selve musikken. Det er et smart grep, hvor det virker som partene er der de burde være.
«Not Enough» er en livlig låt hvor det er mye som foregår på de drøye tre minuttene den varer, og tro til 90-tallet resonnerer den definitivt med det som også var boybandets gullalder – som en feiring av denne særegne epoken i musikkhistorien. Det gjør at den også naturlig høres veldig datert ut, men så er heller ikke dette en del av hverdagskosten vi ellers blir servert fra popbransjen.
Det er også vanskelig å ikke ha Bruno Mars i tankene, som nærmest revitaliserte seg og kanskje sjangeren i fjor ved å spille på samme type sound – bare enda mer moderne enn det mer nostalgiske Lido og THEY. presenterer. Men dette er fremdeles musikk jeg sliter med å kimse av, fordi låten er festlig med god flyt og intensitet.
Jeg tror «Not Enough» har potensiale til å snike seg inn i mang en spilleliste i sommer, selv hos de som vil føle på den med det guilty pleasure-materialet den har. Dette er musikk som er enkel å selge, og jeg tror at jeg selv er solgt.
Nicolay Woldsdal
