«Culture III» er den tredje og siste utgivelsen i Culture-trilogien til Migos. Det 19 spor lange albumet ligger et kvarter over timen, og er Atlanta-trioens fjerde studioalbum.
Siden «Culture II» (2018) har medlemmene Quavo, Takeoff og Offset gitt ut egne prosjekter, til blandede reaksjoner. Nå er de samlet igjen for å avslutte trilogien de begynte på for fire år siden.
Smidig innledning
Førstesporet «Avalanche» byr på en myk åpning der trekløveren får briljere på hvert sitt hvis. Sporet er bygd rundt en sample av Temptations-klassikeren «Papa Was A Rollin’ Stone», der både blåsere, strykere og wah-wah-gitar svever godt inn med gruppens triplet-flows.
Om det er noe Migos kan, så er det åpningslinjer. Quavo innleder sterkt med en referanse til låta sporet henter sin sample fra: «Papa was a rollin’ stone / but now I got rollin’ stones in the bezel». Offset fører det videre med intrikate bars, mens Takeoff sørger for en tilbakelent og suveren avrunding. Quavo er for øvrig også å finne bak lydbildet, der han sammen med DJ Durel har vært medprodusent på den nostalgiske beaten.
Ser tilbake og fremover
I det tekstlige universet er det spedd på med referanser til ulike merkevarer og luksuriøse vaner, samtidig som det mimres tilbake til oppveksten, eller til en tid før Migos ble stjerner. Denne vekslingen mellom et blikk tilbake og hvor de er nå, kan så å si være en slags rød tråd gjennom flere av sporene som er å finne i «Culture III».
I «Malibu», som Polo G gjester, er det for eksempel en fortelling om livet fra gata til der hvor de er nå, akkompagnert av horninstrumenter. Et annet eksempel er «Time For Me», der tempoet er skrudd ned, og hvert medlem rapper i detaljer om livet før musikken.
Eller ta «Picasso», som følger de samme linjene, men der fokuset ligger mer på utviklingen fra å selge dop til å selge kunst. I denne låta er det også en fløytebasert produksjon som utfyller både gjesten Future og Migos godt.
Selv om «Culture III» ser ut til å ha en mer definert retning enn det foregående albumet, kunne det kanskje hatt godt av å bli trimmet litt ned. Spor som «Birthday», «Handle My Business» og «Why Not» føles anonyme og lite inspirerte, og hemmer derfor albumets flyt. Det føles først og fremst som de er lagt ved for å fylle plass, uten å ha noe særlig annet å tilføye.
Har med avdøde artister
To spor som derimot utmerker seg, og er berømmelige i både produksjon og det tekstlige, er «Antisocial» og «Light Up». Begge har med vers fra avdøde artister: Førstnevnte gjestes av Jarad Anthony Higgins, bedre kjent som Juice WRLD, og sistnevnte av Bashar Barakah Jackson, kjent under navnet Pop Smoke.
«Antisocial» ser på dopbruk som en utvei for traumer og mentale lidelser, og i «Light It Up» glir Migos fint inn med New York drill-sounden som Pop Smoke og produsenten 808Melo har brakt på banen og gjort kjent.
Til tross for at ikke alle spor strekker helt til, er likevel «Culture III» en fin avslutning på Culture-trilogien.
Samlet sett er det et prosjekt som trolig tilfredsstiller behovene til mange – enten det er snakk om låter med underholdningsverdi eller et modent innhold som demonstrerer litt utvikling siden trioens tidligere dager.
Les flere musikkanmeldelser fra P3.no:
