Som en av Norges nyeste eksportvarer er Julie Bergan målrettet på vei mot toppen.
Hennes mest distinkte låter, «Arigato» og «Blackout», bygges opp innenfor et future bass-landskap. Tenk Cashmere Cat og Flume. Den sounden. Hun rører innom trap, bygger opp droppene på mer eller mindre lik måte i begge låtene, og lar refrengene preges av en vegg av synth. En skulle kanskje tro organiske Bergan var død etter «Undressed» (med Astrid S), men nei, «Incapable» er det nærmeste vi kommer ballade innenfor future bass.
❤️ Elsker ❤️
Dette er kanskje den mest uredigerte vokalen vi har hørt fra Bergan siden «rebrandingen». Den viser et stort spenn i registeret i såpass stor grad at jeg blir usikker på om dette er en låt gjestet av noen andre eller ikke. Vokalen høres i hvert fall organisk ut, til tross for sjangeren.
? Elsker ikke ?
Vokalen klarer ikke å drive låta fremover på egenhånd, spesielt ikke med et unødvendig tungt refreng. Teksten bidrar til å senke Bergan-skipet, heldigvis har hun stemmebåndet som flytevest. Produksjonen virker litt… lat. Som tidligere nevnt drives refrengene til Bergan oftest frem i form av haugevis med synth, og disse synthene kan ikke være jobbet med særlig lenge. Få overraskelser og lite egenart gjør nok ikke «Incapable» til låta vi kommer til å huske Julie Bergan best for.
Marit Johansen
Christine Live P3 – Julie Bergan – «Blackout» (akustisk):
