På en Dixie Chicks-konsert i London 10. mars 2003, sa Natalie Maines følgende:
«Just so you know, we’re on the good side with y’all. We do not want this war, this violence, and we’re ashamed that the President of the United States is from Texas.»
Boikott og drapstrusler
Det tok ikke mange dagene før flere radiostasjoner sluttet å spille låtene deres, den nyeste CD-en deres Home droppet flere plasser på listene, og jentene i bandet mottok drapstrusler.
To radio DJ-er mistet jobbene sine fordi de spilte Dixie Chicks i programmene sine, og andre programledere oppfordret folk til å ta med Dixie Chicks-platene sine for å knuse dem med en bulldozer.
FUTK
Natalie Maines unnskyldte seg, men kritikken fortsatte. De opplevde også at andre countryartister med Toby Keith i spissen gikk hardt ut mot dem. Natalie Maines svar var en t-skjorte med bokstavene FUTK. På spørsmål om hva de sto for, svarte hun: “Friends United in Truth and Kindness”.
Bandets svar på kritikken kom på albumet Taking The Long Way i 2006 med låten «Not Ready To Make Nice». Her forklarer de at de fortsatt er forbanna, og Natalie Maines trakk i et intervju tilbake unnskyldningen sin:
«I apologized for disrespecting the office of the President, but I don’t feel that way anymore. I don’t feel he is owed any respect whatsoever.»
Se dokumentaren Shut Up & Sing, som handler om kontroversene i 2003, her:
http://vimeo.com/26790078
Taking The Long Way ble produsert av Rick Rubin og vant til sammen fem Grammyer, blant andre for årets album, og årets countryalbum. «Not Ready To Make Nice» vant tre priser for ”record of the year”, ”song of the year” og ”best country performance of a duo or group with vocals” (jeg gleder meg til Spellemann får slike kategorier).
Covrer Eddie Vedder og Pink Floyd
Nå, ti år etter forfølgelsen og svartelistinga av Dixie Chicks, kommer Natalie Maines med soloplaten Mother. Utgivelsesdatoen er 7. mai, og under SXSW i Austin presenterte hun flere av låtene fra albumet.
Den første singelen, Eddie Vedders ”Without You”, er ute allerede, og tittellåten er en cover av Pink Floyds låt «Mother» fra The Wall. The Dixie Chicks beveget seg bort fra country på Taking The Long Way, og Natalie Maines tar dette enda lengre. Låtene hennes er mer rocka, gitarorientert, men med et dynamisk sound med både elektrisk og akustisk gitar. Stemmen hennes er fortsatt den samme, karakteristiske. Rett frem, med en liten knekk, og et veldig klart og karakteristisk sound. Albumet er produsent av Ben Harper.
Hverken Natalie Maines eller de to andre medlemmene av Dixie Chicks vil si noe om hvorvidt det kommer noen flere plater med bandet, men de skal spille konserter i Canada i sommer, så vi får se. Uansett, 7. mai kommer Natalie Maines nye album, og får hun suksess med det, kan det hende hun fortsetter solo.
Tekst og bilder: Per Ole Hagen, musikkrettighetssjef i NRK.
