Det er for en gangs skyld sol på Bergenfest. Iphonen sier fredag, følelsen i kroppen sier helg, og alt peker mot festival. Ved siden av en stor turnébuss står en svartkledt herre med solbriller på og snakker med representanten for den norske avdelingen av plateselskapet om brygging av øl. Et naturlig tema for omreisende rockere. Scott Holiday er gitarist i Rival Sons og skiller seg kjapt ut med spisse sko og snurrebart. En av svært få snurrebarter i rocken, når jeg tenker meg om.
Ved siden av bussen driver lydteknikere strekkøvelser på matter før konserttid, og det virker som om svært lite blir gjort tilfeldig når Rival Sons er på turné. Vi blir geleidet til et egnet rom der Scott på svært hyggelig og amerikansk manér forteller om bandets noe overraskende suksess med sin klassiske rock her til lands.
Overrasket av suksessen
Helt siden forrige plate Pressure & Time har Rival Sons hatt et stort publikum i flere norske byer, og de kommer stadig tilbake. Bare i løpet av fjorten måneder har Rival Sons spilt i Bergen tre ganger. Det er mer enn de fleste norske band.
– Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Jeg aner ikke. Det har skjedd et par steder, og da steder som jeg aldri kunne forestille meg som ung at jeg skulle besøke. Man tenker liksom ikke at man skal bli rockestjerne i Norge og Sverige når man er liten. Men så kom vi over hit i forbindelse med Pressure & Time-albumet, og skulle spille på et svært sted i Oslo som tok over tusen tilskuere. Jeg lurte på om noen i det hele tatt kom til å løse billett, og så var det utsolgt!
– Jeg bare tenkte at dette var superstort for oss, og så skjedde det igjen og igjen i Oslo og Bergen. Og siden publikum stadig stiller opp så kommer vi tilbake. Jeg har ingen idé hvordan det skjedde. Vi elsker Norge, og hele den skandinaviske regionen har vært svært snille med oss. Det er virkelig en opplevelse å komme over hit og få oppleve dette.
– Jeg blir overrasket hver eneste kveld vi spiller. Overrasket over at folk kommer for å se på oss, overrasket over hvilke låter de liker, og at de synger med. Jeg tror aldri jeg kommer til det punktet, og jeg vil heller ikke dit, der man tenker «ok, de elsket oss, whatever» etter en konsert. Jeg er ekstremt takknemlig for at publikum er interessert i det vi gjør, og for kjærligheten de viser og har vist oss. Jeg får en barnslig glede over alt det hver eneste kveld.
Vil lage to album i året
Etter suksessen med Pressure & Time og påfølgende turnering gikk Rival Sons veldig kjapt i studio og hamret ut albumet Head Down, som har gitt godt med oppmerksomhet blant annet i Storbritannia. Ikke bare var det viktig å følge opp fort, det var også helt nødvendig for bandet å tømme seg kunstnerisk.
– Business-siden av det og bygging av fan-skare er en ting, men for oss rent kunstnerisk er det viktig å gi ut ny musikk ofte og å konstant være inspirert. Selv etter den nye platen Head Down, som knapt har vært ute ett år, var vi klare for å gå i studio og lage ny musikk for seks måneder siden. Vi er klare nå. Målet vårt er å lage to album i året. Det er for mange band som bare hviler på laubærene for tiden. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det.
http://youtu.be/-ijOlAR3zs8
– Den neste platen kommer nok ikke før neste år, fordi det tar tid å få gitt ting ut, men forhåpentlig får vi spilt inn musikken i løpet av høsten. Vi trenger bare 20 dager vekke fra turnering for å skrive, spille inn og gjøre ferdig platen, men så langt har vi ikke hatt det vinduet. Mest sannsynlig får vi det til, og da vil det komme en ny Rival Sons-plate tidlig neste år.
Trenger løse tøyler
Live er Rival Sons en opplevelse som minner om gamledager. Låtene havner ofte i lange jam-sessions og improvisasjon som eksempelvis Led Zeppelin og Deep Purple var eksponenter for, men som mer eller mindre er borte i den moderne rocken. Selv synes jeg den stadige jammingen kan ta litt overhånd, som på konserten på Garage i Bergen for drøyt ett år siden, men Holiday mener det er en nødvendighet med litt løse tøyler.
– Jeg tror at både fans og folk som ser oss for første gang liker det og forstår det. Jeg tror de liker at de får et nytt show hver gang, at de får et slags personlig live-show som kan endre seg i stor grad til neste konsert. At det ikke bare er som å høre låtene som de er på platene, at de ser at det er mer spennende for oss som musikere å gjøre det på den måten, og at vi ikke bare spiller på autopilot som mange band gjør.
– Du kan se hvor bandet er nå. Vi spiller ikke akkurat på fotballstadion rundt i verden kveld etter kveld. Vi er et hardt arbeidende band med skitt på hendene og blod under neglene, noe jeg er stolt over. Vi jobber knallhardt, men vi har alltid en drøm om å bli større og at flere skal høre musikken vår. Det er noe vi alltid strekker oss etter.
http://youtu.be/-MA0m1K2jW4
Nå har dere bra med medgang i Skandinavia, deler av Europa og i Storbritannia. Er det fremdeles steder dere må jobbe hardt for å få oppmerksomhet?
– Så absolutt, og det er faktisk i hjemlandet vårt USA. Vi har nettopp fått litt radiospilling der, og folk har så vidt begynt å merke hvem vi er. Det er en rar følelse å gå fra å spille små klubbkonserter der vi faktisk kommer fra til å være attraksjoner på svære festivaler – eller å spille store steder alene – i Europa. Det er også mange andre steder vi ikke har vært, Sør-Amerika, Australia, Kina, vi har bare vært i Japan en gang, og vil gjerne til Russland, så det er mange steder vi vil prøve oss i. Mange steder som skal få litt rock.
Dere har turnert konstant siden Pressure And Time kom ut. Er dere ikke redde for å møte veggen?
– Det første året vi turnerte fikk vi av og til følelsen av å kjøre rett i veggen når vi turnerte for intenst, men vi har et bra team og vi er flinke til å ta vare på hverandre. Vi ser på Rival Sons som en stor familie, og det er ekstremt inspirerende for alle at vi stadig ser at vårt publikum vokser. Det er mye som går vår vei for tiden, men samtidig har man alltid frykten for å bli utbrent. At en ikke orker å være vekke fra venner og familie i så lange strekk som vi er, men vi er fokuserte, vi bygger en karriere, og vi får ut noe inni oss som ville spist oss opp om vi ikke fikk det ut gjennom musikken.
Digger skandinavisk musikk
Etter endt intervju spankulerer vi over plenen på Koengen der Foo Fighters, Bruce Springsteen, Rihanna og flere har imponert fulltallige bergenspublikum. En gang i fremtiden kan det være Rival Sons som står der. Mest sannsynlig ikke, men de hyggelige amerikanerne har for lengst spilt seg inn i mange nordmenns hjerter, og Scott Holiday begynner plutselig å prate om sin store respekt for det norske publikum og skandinavisk musikk generelt. Helt uten å bli spurt.
– Dere har en fantastisk musikalsk greie gående her i Norge og i resten av Skandinavia. Ikke bare er publikum og ungdommen ekstremt lydhøre, hippe og interesserte, dere har også masse musikk her som mystisk nok ikke kommer ut til resten av verden. Jeg var såvidt innom lydprøven til Tønes tidligere i dag. Helt fantastisk! Og svenske band som Dungen og The Soundtrack Of Our Lives er blant mine absolutte favoritter.
Rival Sons spiller på Parkenfestivalen i Bodø i midten av august og Jugendfest i Ålesund samme helg.
