Ugbad Mustafa Yusuf Noor (21), bedre kjent som Musti, vokste opp på Tøyen.
I tillegg til London og et år i Somaliland, men akkurat i kveld konsentrerer vi oss om Tøyen.
Rapperen har vist et sterkt engasjement for bydelen siden gjennombruddet som artist i 2020.
Hele veien fra Spellemannpris, via heder hos P3 Gull til Lindmo-opptreden og stipender fra omtrent hele Kultur-Norge har hun alltid holdt fast på kjærligheten til Tøyen og menneskene som bor der.
Musti betyr mye for lokalmiljøet, og lokalmiljøet betyr mye for henne.
Da er det ikke så rart at både publikum og Musti røres til tårer etter en fenomenal konsert i Sirkusteltet på hjemmebanen i Tøyenparken.
Spesielt øyeblikk
Tidspunktet for Mustis konsert konkurrerer med en viss Nick Cave, kanskje det største internasjonale trekkplasteret Øyafestivalen har i år. Den største utescenen, Amfiet på motsatt side av parken er fylt til randen av den motsatte målgruppa.
I teltet står det altså en purung lokal rapper og skal spille sin første virkelig store konsert på Øya.
I fjor spilte hun på den nokså amputerte pandemiutgaven av festivalen, og nå står hun altså og kjemper om oppmerksomheten med legendariske Nick Cave. Det gikk veldig greit.
Majestetisk åpning
Møysommelig timede flammeanimasjoner bak sceneteppet varsler publikum om at en av Norges mest hypede rappere er på vei. Konsertstart skulle være klokken 21.45, men uret rekker å krype mot 22 før det skjer noe.
Forsinkelsen åpner for at publikum kan begå alle konsertgjengeres største kardinalsynd: De synger «Seven Nation Army»-riffet av full hals. Det er dessuten bortimot uhørt å gå på scenen etter skjemaet på Øya. Her er alle tidspunkter nøye planlagt og koordinert.
Men når stjernen endelig melder sin ankomst blir det klart at det er et hav av potensielle årsaker til forsinkelsen.
I det sceneteppet trekkes fra står Musti i festivalens hittil mest forseggjorte og heftige antrekk som garantert har tatt tid å få på seg.
I tillegg har hun jaggu med seg Bislett Guttekor. Bortimot 50 ungfoler står på hver sin side av den 3 meter høye pidestallen Musti befinner seg på.
En fantastisk prestasjon av både den enerådende herskerinnen på tronen og de klokkerene korguttene gjør dette til en av de mektigste åpningene jeg har sett på en stund.
Stort register, svak lydmiks
Musti er unik når det gjelder stemmebruk. I det ene øyeblikket bruker hun det dype og kraftige i stemmen mens hun legger bars, og i det neste er hun melodisk og trillende i høye refrengtoner.
Derfor er det ekstra leit at lydmiksen krangler en del med vokalen. Mustis register hadde virkelig fått skinne med en mer balansert miks.
Uansett: Ingen tviler på hva Musti sier når hun spør om det er noen fra Tøyen i forsamlingen. Vanskelig å nekte for det i kveld, uansett hvor man er fra.
Jeg mistenker at enkelte fra Harstad, Moss og Røros dro på litt der. Unisont er i alle fall brølet hun får til svar.
Lang gjesteliste
Publikum er i ekstase over alt Musti serverer dem fra debutplata «Qoyskayga». De fortjener enorm ros for å bidra til et støynivå det vanligvis er vanskelig å oppnå for en såpass «fersk» artist.
På de største bangerne fra skiva, blant annet «Flex», og «Ok rosa blomst» er det umulig å ikke bli litt mo i knærne av responsen fra teltet. Den blir heller ikke noe mindre når det dras frem en litt eldre hit fra hennes første EP, «Mellom høyblokkene».
Da blir scenen nemlig én person rikere i det Mo Ayn bidrar briljant på «Uvanlig». Også her er det beaten som får mye av ansvaret grunnet den svake vokalmiksen, men det ser ikke ut til å påvirke fansen i noen særlig grad.
Mo Ayn blir heller ikke den siste gjesten. På «Ansvar» kommer selveste Loverboy fra Undergrunn innom og bosser en gitarsolo.
I neste øyeblikk står svenske Jelassi på scenen og gjør «Fuego» til et av kveldens høydepunkter. Hun får også anledning til å gjøre sin egen låt «STS» helt på egen hånd i det Musti gjør et raskt kostymeskift.
Et stort håp
Som om ikke det var nok har fader tute meg Sondre Justad også funnet veien til Tøyen! Når han og Musti drar i gang «Sorry» tror jeg det er like før teltstengene knekker på midten.
Som to knallharde utropstegn følger «Lion king» og «Gro harlem brundtland», og de få dødpunktene fra midten av settet viskes ut av den fremragende avslutningen.
Selv om det av og til er litt kluss med vokaler og enkelte låter som med en større katalog ikke hadde fått plass i settlisten, er det ingen tvil om at Musti er et stort håp for ny, norsk rap.
Hun har en uovertruffen karisma og en urokkelig selvtillit som vanskelig lar seg skjule. Nøyaktig slik en rapper skal være, med andre ord.
LES FLEIRE ANMELDELSER:
SISTE FRÅ P3.NO:
