Lars Vaular, Teltscenen
En tenksom kar fra Åsane spiller for et hjemmeorientert publikum, men det blir for kavete og flatt til å verve nye Lars-hoder.
Det er en underdrivelse å hevde at det finnes barskere rappere i vårt vesle land enn Lars Vaular, og det spinkle, blonde oppsynet hans, svøpt i en streit piquet og tighte jeans, står godt til lyrikken, der den tilbakelent kretser rundt mjukere emner – fra oppvekst til kjærlighet – enn mange av sine sjangerfrender.
Med seg på Hove har han et band som veksler mellom det sublimt tøffe («Kor vil du dra i dag?») og det regelrett daffe («Full effekt»), med den slitsomme nu-metal-flørten «Eg e fra Bergen» som det eneste reelle feilskjæret. Likevel er det lite av gjennomgående behagelige låtmaterialet fra D’e Glede som serveres i like kledelig tapning live som på plate, og Vaular selv virker sliten og bakfull, til det punktet at hans scenemakker på et punkt spør hva han driver med. At solen brenner utenfor Teltet gjør at publikum ter seg rastløst og uengasjert; i det minste inntil ordet «solbriller» introduserer sistelåten.
For – jo visst – det er sånn at årets sommerhit ér og blir «Solbriller på». Lars er naturligvis ikke dummere enn at han drar denne kriminelt korte låten ut i et mer allsangvennlig format på tampen av konserten. Et knippe flere adrenalinbomber av dette kaliberet ville dog gjort bergensere av oss alle.
Marius Asp
