– Altfor mange tar mastergrad i dritt og fjas

Hvem er det sin skyld at norsk skole er så dårlig?

Nok en gang skal Niklas Baarli og Mathias Nylenna, fra Verdens Rikeste Land, ut av radioen og opp på en scene.

VRL (Foto: Erlend Lånke Solbu, NRK P3)

Torsdag 8. mai klokka 20.00 flytter de samfunnsdebatten og spørsmålene om vår hverdag til Samfundet på Bislett i Oslo, hvor du kan være publikum!

Vil du være med? Delta her!

Løssluppent

Niklas og Mathias sitter med hodet ned i hver sin iPhone. De har nettopp blitt løsrevet fra datamaskinene sine, og noen minutter på overtid sitter de nå på sjefens kontor, med fokuset et helt annet sted.

– Det blir en time med løssluppen pratedebatt uten steilende fronter. Vi er ikke ute etter å ta noen, men bare spørre og få svar, sier Niklas. Mange diskusjoner hadde nok fått bedre utfall hvis man kunne satt seg ned og prata over en øl, og det er akkurat det vi skal denne kvelden, legger Mathias til.

En evig drakamp

Temaet for debatten er skole og utdanning. Over 7000 norske ungdommer droppet ut av videregående skole i fjor, og norske universiteter uteblir fortsatt fra lista over de 100 beste universitetene i verden. Hva skal til for å bli bedre? Er elevene og studentene for late, eller må skolene og universiteter henge med? Middelmådigheten sitter stempla i folkesjela vår, slår gutta fast.

– Vi har lagt merke til at den evige skole-versus-elev, universitet versus student-debatten har seilt opp igjen med full styrke. Dette kranglet de sikkert om helt tilbake i antikken. Vi vil finne ut av det én gang for alle, sier Mathias, fremoverlent og engasjert i en rød, rund stol.

– Det er jo de som har master i Quentin Tarantino og polsk scenekunst som sliter på arbeidsmarkedet

Niklas og Mathias kaster ut krasse spørsmål om hverandre, tydelig klare for debatt. Spørsmålene er mange og komplekse, men heldigvis har gutta fått eksperthjelp. De har invitert tidligere utdanningsminister Trond Giske og nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å representere de som har skifta mellom å ha det store ansvaret. De to skal svare på spørsmål fra programlederne og publikum.

– I tillegg skal vi få høre fra en elev som mener at skolen har skylda, og en motpart av en gruppe elever som innrømmer at de ikke klarer å henge med og konsentrere seg på skolen.

Se video fra VRLs showdebatt på Samfundet i Trondheim.

– Master i dritt og fjas

Programlederne representerer også flere sider av debatten. Mathias sitter på en bachelor fra universitetet og drømmer om en master, mens Niklas har ikke fullført videregående.

– Flere og flere tar master i dritt og fjas, men trenger man det? Jeg mener man kan komme langt uten en utdannelse, sier Niklas og ramser opp prakteksempler.

– Bjørn Kjos, Olav Thon, Petter Stordalen, Niklas Baarli – Listen er lang av vellykkede eksempler som ikke har gått skole!

Mathias er enig og poengterer at drop-outene nødvendigvis ikke er de som har størst problemer med å få seg jobb.

– Det er jo de som har master i Quentin Tarantino og polsk scenekunst som sliter på arbeidsmarkedet.

En lat idiot

Likevel drømmer han selv om en master, for å bli ordentlig god i noe, men Niklas mener det er helt andre grunner til at “gamlefar” vil ha enda høyere utdanning.

– Du har jo en jobb som ikke har noe med utdanningen din å gjøre. Du vil bare ha en master for å kunne si at du har en master. For å kunne skryte av det, få bedre selvtillit og flere likes på Facebook.

Niklas på sin side har for lenge siden tatt et valg om å aldri kunne skryte på seg status.

– Nei, det driter jeg i. Jeg er en lat idiot, men jeg skylder i hvert fall på meg selv og tar hundre prosent ansvar. Jeg føler meg som en fri mann.

Se Verdens Rikeste Land-showet torsdag 8.mai Kl. 20.00. Sted: Samfundet, Bislet. Gratis inngang. 18-års aldersgrense.

24 Responses to “– Altfor mange tar mastergrad i dritt og fjas”

  1. kai strand

    Kjenner mange lærere som gjennom 5år på 2000-tallet tok master kun for å få høyere lønn. Bestod såvidt.

  2. Dag Berntsen

    En kvinne fikk millioner for å reise til New York for å studere grafitti.
    Dette er bare ett av ekstremt mange tilfeller av vanviddet som foregår i dette landet.

      • Guest

        Dette var i nyhetsbildet for 12-15 år siden. Vanskelig å finne referanser på nettet i dag.
        Men denne saken var godt kjent da det ble mye skriverier rundt vanviddet.

        • Bjorek

          Ok. Så ingen kilder på at det har skjedd nylig altså.

  3. terje sande

    regeringen trenger sikkert noen med mastergrad i IDIOTI da kommer Norge på likefot med
    den Kinesiske regering,men det kan jo se ut som høgre og fremskritspartiene alerede har
    tilstrekkelig av menesker med denne kvalitet.

  4. alfchristophersen

    Er dette ment som et angrep på medisinsk forsking? I hvertfall rammer det det like mye som de fiktive problemene man angriper.

    • Trym Stein Hagen

      Nei, medisinsk forskning er veldig nyttig her i landet. Det som blir angrepet er tulleutdanningene man ikke får noe igjen for. Spesielt da nisjeutdanningene det ikke finnes arbeidsmarked for, men også de svære studieløpene som tar inn alt for mange studenter i forhold til nytteverdi; blant annet sosiologi.

      • Elsa Burkeland

        Ja, men når Kina og andre land har tatt mesteparten av arbeidsplassene våre og det kreves skyhøye karakterer for å komme inn på såkalt matnyttige utdanninger, hva er alternativet? NAV? Dette har vært løs ingen siden tidlig 90- talls ungdomsarbeidsledighet. Studier og atter studier. Dessuten kan det jo henne at sosiologer kan finne grundige analyser av hvordan ståda er!

  5. Oliver Olson

    Om man skal nevne regimer som kun har tenkt på funksjon, så vil ikke listen se særlig appllerende ut. De fleste kunne gjort nytte av å studere mer historie og filosofi. Det er lysten etter kunnskap og sannhet som førte menneskene til demokrati og emprisk tenkning, ikke produksjon og effektivitet. Det skremmer meg at folk kun ser på utdanning som en vei til funksjon og arbeid. Dette er selvfølgelig veldig viktig, men vi mennesker tar de store besluttningene etter hva vi tror på, og om vi ikke utdanner folk til å tenke kritisk og til å relfektere selv, så får vi et stort problem. Norske akademikere, lærere og politikere er dessverre ikke særlig flinke til å videreformidle dette.

    • Trym Stein Hagen

      Så du skjærer like så godt alle som tar slik utdanning under en kam (f.eks ingeniører) og sier de ikke lærer å tenke kritisk og reflektere selv? Det var en veldig sterk påstand jeg ønsker at du forklarer mer om.

    • Bjarte Runderheim

      Jeg forstår godt at du er skremt.
      Med en slik forståelse for hva faglighet og utdanning går ut på må du være sjeleglad for at har sluppet krav om produksjon og effektivitet.

    • AndersJonsen-norskgoy

      Nuvel, som Trym påpeker er det jo sterkt å hevde at andre ikke kan bruke hode. Dog, spørsmålet er om man skal over skatteseddel finansiere større klasser i “Masterstudium i Tarantino”. F.eks trenger samfunnet de enorme kullene som utdannes i historie f.eks (1129 plasser ihht samordna opptak pr år, 3årig + årsstudium). Bør en da faktisk vurdere tanken om å begrense opptaket.

      Alt koster. Spesielt bør en da også tenke på om å finansiere opplegg som andre må betale for. At man lyster å søke kunnskap om Tarantino er helt legitimt. Spørsmålet er om jeg selv skal betale for denne kunnskapsøkningen eller at jeg kan kreve det betalt av fellesskapet. For, kunnskap er ikke ensbetydende med et flott stempel på et papir.

    • Aage Johnsen

      Jeg er helt enig i at vi skal utdanne både historikere og filosofer, til mastergrad og videre. Men det er fordi menneskelige sysler som dette har en verdi i seg selv og at de gir oss andre perspektiver enn det umiddelbare “her og nå” bildet vi har av verden og oss selv, mer enn at dette er fag som utdanner “folk til å tenke kritisk og reflektere selv” i større grad enn for eksempel en utdanning i realfag gjør. Jeg må si meg enig med Trym Stein Hagen i at det er temmelig spesielt å påstå at de som tar en annen utdanning kan dette noe dårligere.

      Dessuten, hvis man er lysten etter kunnskap og sannhet, så finner man mer enn nok å gripe tak i hvis man studerer matematikk, fysikk, kjemi eller økonomi. Dette er akademiske disipliner med mye forskning og rom for søken etter ny kunnskap og innsikt, uansett nivå du er på i dag. At noe også er kunnskap som er etterspurt i næringslivet betyr jo ikke nødvendigvis at det er noe mindre verdt på andre områder.

    • Sydvesten

      Enig med Trym her, føler meg krenket som uteksaminert sivilingeniør, når du mener at man må ta utdanning som ikke er “en vei til funksjon og arbeid” for å lære kritisk tenkning. Mitt inntrykk og argument er at ingeniør og realfagsstudenter nettopp er de MEST kritiske og reflekterende over ting.
      Når det er sagt, så trenger man vitterlig ikke master i Quentin Tarantino for å utøve kritisk tenkning; man trenger ikke utdanning i det hele tatt! Og hvor mange Aristoteleser har vi egentlig fått ut av alle mastergradene våre?
      Tull, Oliver! Det er personlige tragedier og alvorlig livskrise å bruke fem år av livet sitt på å ende opp som overkvalifisert, arbeidsledig og forgjeldet med studielån. Utdanning skal gi unge mennesker trygge og gode fremtidsutsikter, og det bør være markedsstyrt i den forstand at antall studieplasser følger behovet i næringslivet best mulig.
      Man går på jobb for å tjene penger, ikke for å ha det gøy. De fleste har det likevel gøy på jobb. På samme måte skal man studere for å få jobb, og de fleste har det gøy som studenter likevel.

    • Oliver Olson

      Takk for tilbakemeldningen. Beklager jeg ikke formulerte meg godt nok. Dette var ikke ment som noe angrep på håndverkere eller ingeniører (jeg er selv håndverker med fagutdannelse). Det var ment som en kritikk av enserettet tenkning. At vi må ha variasjoner i befolkningen. Både for å få samfunnet til å fungere og for samfunsdebatten. Jeg tror ikke jeg skrev noen plass at man ikke skal ta utdannelse til funksjon og arbeid? “det et skremmer meg at folk kun ser på utdanning som en vei til funksjon og arbeid”. Legge merke til ordet: kun. Ville bare poengtere at viten i seg selv også er samfunnsnyttig, og opp igjennom historien har vært helt essensielt for å danne et godt samfunn. Og det er selvfølgelig like essensielt å ha gode ingeniører:-)

  6. Ultrajudas

    Jeg tok mastergrad basert på et prosjekt jeg hadde på gulltenner til hjemløse brevduer. Det prosjektet ble det typisk nok aldri noe av. Jævla samfunnet. I dag drømmer jeg om å ta mastergrad i kebab og kanskje få jobb på en pølsebu her i Åndalsnes. Har også søkt på Harvard. Økonomi. Kanskje en dag jeg klarer å få jobb på gourmetrestauranten Egon

  7. Loffen Visnes

    Bjørn Kjos er både advokat og flyger meg bekjent..

    • torsken

      Ja, Og både Stordalen og Olav Thon har litt utdannelse på handelsskoler, selv om de ikke har master.

  8. Aaslaug Bolstad

    Det er mange ganger uforståelig når man ser de smykker seg med doktorgrad og master i noe som virker meningsløst. Vet om en psykiater som tok doktorgrad i ” depresjon blant 16 åringer som drikker cola”. Er det et fag som er viktig å studere og smykke seg med???

    • Bjorek

      Psykiatri er absolutt et viktig fag å studere. Når det gjelder temaet for doktorgradsavhandlingen er jo dette mye mer snevert enn psykiatrifaget som helhet, og kan kanskje ved første øyekast virke litt flåsete. Men vedkommende har fordypet seg i psykiatrifaget, og temamessig er jo doktorgrader ofte ganske snevre. Det betyr ikke at en person som forsker på “depresjon blant 16 åringer som drikker cola” nødvendigvis skal forske på dette hele livet. For folk utenfor akademia kan nok noen forskningstemaer virke uforståelige, men det betyr ikke at forskningen eller fagene som helhet er uviktige.

  9. Trond E. Haveland

    Man trenger videreutdanning for å bli en kompetent idiot…

  10. Sivert Sæterbø

    Studere hokatters løpetid og hvordan de mjauer når hormonene løper løpsk. Dette for å sammenligne det svingende humøret på kvinner i politikken og toppjobber i næringslivet. Det er mildt sagt interessant !!??

  11. Kristian Bjerke Dalen

    Det filmstudenter kan om virkemidlene/retorikken i film er helt konkret kunnskap som reklamebransjen og andre filmskapere har bruk for, samt at det er viktig å forstå hvordan film virker slik at man, for å ta et ekstremt eksempel, kan motstå propaganda og genrelt mediets påvirkning på mennesker. At noen bruker Quentin Tarantino som en casestudie er helt logisk, siden han bruker filmmediet på en spenstig måte det kan være mye å lære av. At noen har “en master i Tarantino” er slett ikke så sensasjonelt ille som man skulle tro.