Idet dette skrives er det tre uker til Kyrre Gørvell-Dahl, Kygo (eller Kygen, som en jeg kjenner insisterer på å kalle ham), slipper sitt debutalbum. «I’m In Love» er en siste smakebit før det noe anakronistiske lasset med låter kalt en plate dropper 13. mai. Singelen hører helt klart til blant den henslengte vestlendingens mer elegante øyeblikk.
Vokalen besørges av irske James Vincent McMorrow, som kanskje kan beskrives som en James Blake med betraktelig mer brunfarge i kjakene (hans siste plate heter passende nok Post Tropical). Og det er denne retningen Kygo beveger seg i med «I’m In Love», der McMorrows ekstatisk-melankolske vokal utgjør det drivende elementet i en produksjon som hinter om at vår mann har mer elegante saker enn kun soniske pina coladaer i skjorteermet.
Kanskje for elegante? I’m In Love» trives for godt på den trygge banehalvdelen til å kunne måle seg med nevnte Blakes beste øyeblikk. Og refrenget låter foruroligende kjent, for ikke å si lånt (men av hvem?). Man skal imidlertid være nokså kynisk for ikke å sette pris på pusterommene og dynamikken dette musikkstykket har å by på.
Det er vanskelig å spå hvor hardt denne sangen vil treffe den etterhvert anseelige horden av tropisk house-hoder i skolten. For en som sitter på gjerdet i enhver diskusjon rundt sjangeren er det uansett befriende at Kygo viser at han har flere strenger – unnskyld, panfløyter – å spille på.
Marius Asp
