Nok en gang er vi enden nær. At jorda går under i 2012 er ikke noe nytt, men siste tegn som peker i denne retningen er i følge konspirasjonsteoretikere tsunamien og jordskjelvet som rammet Japan før helgen.
Regnestykket er som følger:
Datoen for World Trade Center (11.09.01) + datoen for jordskjelvet utenfor Japan (10.03.11), = 21.12.12, som fryktes å være Dommedag.
Heller ikke Dommedag i seg selv er noe nytt. På nettet bugner det av blogger, forum, nedtellingsklokker og synsere, og alt peker i samme retning – verden står for fall. Verdens undergang har blitt spådd i årtusener, og alt fra meteorer til moralsk forfall har vært grunnlaget for spådommen. Men er 2012 det rette svaret?
New Age
Asbjørn Dyrendal er dr. art. og førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU, og forfatter av boka Dommedag: Verdens undergang før og nå, som ble utgitt i 2008.
Etter å ha presentert problemstillingen høres en lattermild forfatter i andre enden av røret.
– For at det regnestykket skal stemme er det forutsatt at man regner jordskjelvet ut i fra amerikansk tid, og ikke japansk. Disse tolkningene er alltid vestlig orientert.
Han forklarer at bakgrunnen for at nettopp denne datoen er så spesiell startet med satiriske tolkninger og spekulasjoner av en av mayaindianernes langtidskalendere, som ender nettopp 21. desember 2012.
New Age-bevegelsens tolkning av tidsregningen satte fart på spekulasjonene på 80-tallet.
Mayaene var på høyden av matematikk og astronomi fra ca. år 200 e.kr til år 950. De hadde en mer nøyaktig tidsregning enn den gregorianske kalenderen vi følger i dag, og mange mener at de har forutsett flere historiske hendelser som gir tolkningen en viss troverdighet.
Hva mayaene selv mente med denne datoen er det ikke tatt hensyn til.
D-dag er underholdning
Ordet «Doomsday» (Dommedag) gir 9 850 000 treff på Google, og Dyrendal tror det er mange grunner til at folk er så opptatt av Dommedag.
– Interessen for Dommedag dukker opp innimellom, fordi det er underholdende for de som tror på det, men også de som ikke tror. I bunn og grunn er det en interessant historie, med en spenningskurve, drama, advarsel, med klare skurker og fiender, hvor den som advarer om Dommedag identifiserer seg med helten og resten er de ignorante massene som skal opplyses.
Underholdning er et stikkord når det kommer til Dommedag, og det kan ligge mye penger i det. Utallige filmer, bøker og tegneserier er laget om temaet – sist kjent er katastrofefilmen «2012» som bygger opp under New Age-tolkningen av Mayakalenderen. Filmen spilte inn utrolige 225 millioner dollar den første helgen.
Vitenskap vs. religion
Det finnes riktignok mange tolkninger av hva Dommedag er, og det spenner i både positive og negative retninger. Dyrendal bruker uttrykkene «endetid» eller «vendetid».
– Det er den dagen da noe enten ender – altså tar slutt, eller at noe vender – det vil skje en endring.
– Noen tror at menneskeheten skal forgå. Andre tror at skjevheter og galskaper skal rettes opp.
Men Dyrendal betrygger med at i tolkninger av spådommer vil det aldri dreie seg om at verden vil eksplodere. I vitenskapen derimot er det andre forventninger til Dommedag.
– Det er mange muligheter i vitenskapen – gammaglimt og andre naturkatastrofer, meteoritter og atomkrig.
Les: Dommedag: Ufoene kommer 14. oktober
I kristendommen er Dommedag når Kristi «ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker», som kan bety at når Jesus vender tilbake, vil verden gå under.
– I religion er det ofte knyttet til profetier, forklarer Dyrendal. En endelig kamp mellom godt og vondt, men igjen så brukes det mye symbolspråk, det snakkes om «Endetidens trengsel og frelse» osv. Det er mange måter å tolke dette på, men det snakkes alltid om tegn på at denne fortellingen sier oss at denne hendelsen er forutsett.
Hva om du tror på Dommedag?
For de som virkelig tror at Dommedag er nær kan det være svært alvorlig.
– Folk har brukt masse penger, reist, sagt opp jobben, bygd bomberom og oppholdt seg i bomberom og ventet på at det store skal skje. Enkelte har også begått selvmord, men da er gjerne situasjonen mer kompleks, understreker Dyrendal.
Videre forteller Dyrendal at folk reagerer på forskjellige måter ved tanken på at Dommedag kan være reell.
– Noen blir engstelige og deprimerte. Noen isolerer seg, kjøper inn mengder med hermetikk og gjør ekstreme ting i håp om å overleve. Mens andre igjen lever normale liv og diskuterer med de rundt seg.
Nostradamus
Det er ikke første gang verdens undergang er spådd. Flere har forsøkt tidligere, blant annet tidenes mest kjente Dommedagsprofet.
– Nostradamus spådde verdens undergang i 1999, sier Dyrendal.
Mange mener at Nostradamus forutså Den franske revolusjonen, første og andre verdenskrig, atombomben og angrepene på World Trade Center, og derfor var det stor sannsynlighet for at hans spådommer er sanne.
Allikevel er profetiene hans såpass diffuse at mange mener det kan tolkes litt i den retningen man selv ønsker. Noe som kanskje bekrefter dette er at ingen av spådommene hans har blitt trukket fram før i etterkant av hendelser.
Som vi alle vet skjedde det lite rundt verdens ende i 1999.
– Så og si alt Nostradamus har spådd er forankret i USA. Hvorfor i all verden skulle Nostradamus bry seg om USA? Han bodde i Frankrike. Det er ahistorisk og en nærsynthet på egen geografi. De som tolker spådommene på denne måten er de samme menneskene som er opptatt av konspirasjonsteorier.
Les: Trygdekontorets dom over konspirasjonsteorier
– Da ender de med sånne regnestykker som 11. september, pluss jordskjelvet i Japan. Hvorfor akkurat Japan? Hvorfor ikke jordskjelvet på Haiti i fjor? Fordi da kommer de ikke fram til noen spesiell dato og derfor hopper de over de hendelsene, avslutter Dyrendal.
