Før konserten med Big Freedia, den selverklærte «queen of bounce» fra New Orleans, ble nok Slottsfjell-stemninga en smule skadeskutt. Som sin kollega Action Bronson i fjor, rakk visst ikke Gucci Mane flyet sitt til Norge for å gjennomføre sin første konsert her til lands.
Derimot finner kanskje noen trøst i Freedia sitt show. – Vi skal riste litt på rumpa, er dere klare, spør DJen mens to dansere inntar posisjonene sine, og det er omtrent det alt handler om herifra og ut. «It’s Big Freedia» synges det når hun kommer på scenen. Lite aner vi at dette blir ganske så sprøtt. Jeg klarer ikke å navngi det de åpner med, men to ting er sikkert: det har lite substans, mens twerkinga florerer. – I’m that queen that’ll make you bounce, rapper Freedia. For hver låt som går viser det seg at dette er ganske tekstfattige greier, og blir stadig krydret med gymnastikk og twerking stående og – veldig imponerende – i bevegelse.
Freedia selv begir seg ut på en real rumperister på låta «Y’all Get Back Now» som bare varer og varer. Danserne står på og gir mye av seg, men de kan plutselig også bare stoppe opp og gå ventende rundt på scenen før neste trinn skal leveres. Jeg skal på ingen måte benekte at det hele er herlig og har sjarm, men det er dessverre ikke veldig givende. Altså, det kan ikke karakteriseres som noe proft, men heller som en hjemmesnekra opptreden.
«Gin In My System» får hun flere til å synge med på én av de få linjene låta har. Det er litt bedre, men på dette tidspunktet det ganske klart at Freedias «bounce rap» er trøttende enspora. En remixet cover av Adeles «Hello» kommer på og hun synger med. Klokkereint er det ei, men det er jo vanskelig å ikke smile.
– Jeg trenger ti frivillige. Ut på scenen kommer ti seirende personer som steller seg opp på en rekke, snur ryggen til oss og bes om å twerke etter beste evne, passende nok, til «Azz Everywhere». Freedia får flere til å rope «ass everywhere» mens hun inspiserer hver av innsatsene, og en luring benytter sjansen til å trekke ned buksa for menneskemengden. Et festlig, men fjasete skue. – Snakk om mye ræv, sier DJen.
Vi serveres noen sanger til, hvor det i tidsrommet oppstår mosh pit og dansering, undertøy kastes, og det danses og twerkes som om morgendagen aldri kommer. Å henge med er ikke lett. Det kan plutselig bli en lengre pause når en sang er over, eller så er det vanskelig å skille fordi det er så likt. Men noe skjer – det er sikkert. Dette er fort én av de pussigste konsertene jeg har deltatt på siden Major Lazer gjestet Øya i 2010 – og dét var rare greier.
Big Freedias show har høy underholdningsverdi, og hun er noe jeg senere vil forbinde med Slottsfjell 2017. Imidlertid er dessverre det avgjørende inntrykket at dette simpelthen ikke var bra.
Nicolay Woldsdal
