− Jeg blir nok ofte kategorisert som «den tøffe lesba». Folk tenker at jeg er en litt hard type, liksom. «Mannen i forholdet», rett og slett, sier Ida Bratteberg Jakobsen.
Hun sitter bredbeint på et svart plastsete, lener seg framover og gliser. I utgangspunktet skal de øve i dag, hun og resten av bandet hennes. Ida er nemlig vokalist og gitarist i Intetskjønn, som også består av Benjamin Setsaas (24) og Ragnhild Nelvik Bruseth (28). Den Oslo-baserte trioen spiller såkalt queercore – en musikksjanger som gjerne innebærer samfunnskritikk, kjønnstematikk og fordomsoppgjør.
Intetskjønns låter handler ofte om ting de har opplevd selv. Som å få servert en haug med private spørsmål, på bakgrunn av en kjæreste av samme kjønn. Eller å få slengbemerkninger inne på jentedoen fordi man ikke har en like feminin stil som mange andre. Ida drar i T-skjorta si.
− Det er mange hetero folk som har denne stilen. Hvorfor blir det «lesbestil» når jeg tar på meg de samme klærne? Jeg har jo langt hår, til og med. Se her, da!
Les også: Grådig eller feig?
Hun rusker seg i håret med hendene og ler høyt. Ida er vant til at folk forventer at hun har jentekjæreste. For det ser jo sånn ut. Eller?
Et balansert kjærlighetsforhold
Har du noen gang tenkt at de som tilhører det skeive miljøet har visse ting til felles? At «alle lesbiske» har piggsveis, piercinger og maskuline klær, for eksempel. «Alle homofile» sminker seg, knipser piller og har utallige sexpartnere. «Alle bifile» er konstant på jakt etter noen de kan ha trekant med. Sånne ting.
I så fall er du neppe alene.
− Kjæresten min opplever veldig mange fordommer, for hun har jo en feminin stil. Folk godtar ikke at hun er sammen med en jente. Men når de møter meg, som er en såkalt maskulin lesbe, godtar de det likevel, sier Ida.
For er det ikke ofte sånn at lesbiske og homofile par inneholder «en mann og en kvinne»? Det er nok ganske mange som tenker på denne måten. Noen sier det høyt også.
− Folk har gjerne en slags forventning om at det skal være en balanse i forholdene, tror Benjamin.
Ida rister oppgitt på hodet.
− Det er egentlig ganske sinnssykt å møte folk som tror at det alltid finnes «en mann» i et lesbisk forhold. Jeg trodde verden hadde kommet lenger, sier hun.
− Men den har jo ikke det. Ikke i det hele tatt.
Velkjente markører
Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen har en ganske enkel forklaring på Idas frustrasjon: Det er rett og slett hjernene våre som er problemet.
− Når en gutt er sammen med en gutt, er vi så firkanta i huet at vi bare klarer å forestille oss en romantisk relasjon der den ene parten er guttete og den andre er feminin, sier hun.
Mange har en forestilling om at skeive er motsatt av sitt kroppslige kjønn, tror hun. Da blir det naturlig å tenke at lesbiske er maskuline, mens homofile har mer feminine trekk. I en rekke tilfeller kan dette også være en riktig antakelse. Men det er jo slettes ikke alltid sånn, konstaterer Wencke.
Les også: – Håper jeg dreper noen fordommer
– Det er faktisk ikke så mange år siden skeive mennesker levde i et relativt lukket miljø.
Alle stereotyper har en liten kjerne av sannhet i seg, mener forskeren – også i denne sammenhengen. Stemmen hennes blir ivrig i telefonrøret.
− Det er faktisk ikke så mange år siden skeive mennesker levde i et relativt lukket miljø. Enhver subkultur utvikler et eget språk, en egen livsstil, egne moter – og egne preferanser når det gjelder film, litteratur og musikk. Disse brukes som markører for å kjenne hverandre igjen, men også på grunn av et behov for fellesskap, sier hun.
Og hva skjer når en gruppe mennesker blir hetset, stigmatisert og fordømt over en lang periode? En typisk reaksjon er å ta til seg stereotypene og gjøre dem om til noe fint, forteller Wencke. Ofte ved hjelp av en god dose humor og ironi.
Som å bruke «traktorlesbe-skjorter» med stolthet, nettopp for å tråkke på et uttrykk som i utgangspunktet ikke er særlig hyggelig. Eller å være så opptatt av Mette-Marit og kjolene hennes at det nesten blir en parodi.
Den «homofile livsstilen»
− Stereotypene kan hindre homofile i å være den de ønsker å være, sier Kjetil Lundstein (26).
I 2008, da han startet bloggen «The Giant», visste han ikke at han var homofil. Det tok flere år før han forelsket seg i noen av samme kjønn, og enda lenger tid før leserne hans fikk vite om det. I dag hender det stadig at folk antar ting om både Kjetil og livsstilen hans, bare fordi han forelsker seg i gutter. For er ikke Kjetil og gjengen hans ute og fester hele tiden? Og alle har sex med alle? Vel – nei.
− Og når jeg forteller at jeg har kjæreste, antar noen at jeg likevel ligger med andre – fordi det er «noe alle homofile gjør». Jeg hadde ikke trengt å forsvare meg selv på denne måten hvis jeg var hetero, mener Kjetil.
I februar publiserte han et blogginnlegg som fikk mange til å heve øyenbrynene. I «Man er ikke legningen sin!» tok Kjetil et slags oppgjør med de typiske egenskapene og interessene som ofte knyttes til homofile. Du vet – ting som Melodi Grand Prix, kongehuset, sminke og moteklær. Dette har null og niks med hvem du forelsker deg i å gjøre, mener Kjetil.
Men det var slett ikke alle som applauderte innlegget hans.
− Det var mange som reagerte på at jeg virket utakknemlig overfor de som kjempet homokampen på 80- og 90-tallet. Men jeg er selvfølgelig takknemlig for at denne ble tatt, for ellers hadde det vært mye vanskeligere å være homofil i dag. For meg handler det om at vi har det enklere og bedre nå, men at vi samtidig må stille strengere krav til media.
En snever medieframstilling
Dagens mediebransje gir oss et snevert inntrykk av homofile, synes Kjetil. Folk flest får bekreftet sine egne holdninger og fordommer hele tida, nettopp fordi det ofte er de samme figurene som dukker opp på TV og i media for øvrig. Men det er kanskje ikke så rart.
– Jeg hadde ikke trengt å forsvare meg selv på denne måten hvis jeg var hetero.
− Ytterpunktene på «den andre siden» har nok ikke et like stort behov for å vise seg fram, og dermed får man kanskje ikke muligheten til å se mangfoldet. Det er jo ofte de som roper høyest som er mest synlige, mener Kjetil.
Innlegget hans høstet flere sure kommentarer om at han selv er en «typisk homo», fordi han driver en blogg som handler mye om moteklær og -sko.
− Det er kanskje ti guttebloggere i Norge, så vi er veldig få – men det er jo sant at nesten alle er homofile. Det er jeg veldig klar over, sier Kjetil.
− Jeg har heller aldri påstått at jeg ikke passer inn i noen av de klassiske stereotypene. Jeg har bare sagt at det er mange andre som ikke gjør det. Og at de ikke er spesielt synlige.
Forventninger på alle kanter
I en studentkantine i Trondheim sitter Ingrid Okkenhaug (21), som er nybakt leder for Skeiv Ungdom Trøndelag. De aller fleste har et behov for å plassere andre mennesker i bås, tror hun. Det skjer automatisk, som regel ubevisst – og det er helt naturlig.
– Fra medias side kan det jo være et ønske om å bruke noen som er «troverdig skeiv»
− På samme måte som man har forventninger til hvordan man skal være som mann og kvinne, gjør stereotypene at det skapes forventninger til hvordan skeive skal oppføre seg. Innad i det skeive miljøet kan dette føre til at folk ser rart på dem som ikke oppfyller stereotypene. Dermed blir det et forventningspress fra alle kanter, sier Ingrid.
Også hun er ganske sikker på at media er med på å videreføre holdninger og tanker rundt homofile, lesbiske og bifile. For eksempel er stereotypene ofte sterkt representert på film, mener hun. Men hvorfor er det så ofte en «typisk homo» som trekkes fram i mediesammenheng?
− Fra medias side kan det jo være et ønske om å bruke noen som er «troverdig skeiv», sier Ingrid.
Hun tenker seg om et øyeblikk.
− Samtidig er det jo ofte de «typiske karakterene» vi husker best i etterkant – nettopp fordi de bryter med forventningene til hvordan menn og kvinner skal oppføre seg
Viktige rollemodeller
Tilbake i Oslo har Ida og resten av Intetskjønn diskutert skeive stereotyper i nesten en time. «Homostil» eller «lesbestil» handler mye om samhørighet, en måte å føle seg hjemme i sin egen gruppe på, tror Benjamin. Ida påpeker at hun ofte blir påvirket av folk hun omgås, enten det er blitzere eller skeive venner.
− Det finnes stereotyper i alle slags miljøer, og som skeiv baserer man kanskje uttrykket sitt på de referansene man har fra før. Dermed blir man tvunget litt inn i det, for det er jo stereotypene som løftes fram, sier hun.
Benjamin er enig. Han synes det burde være flere skeive rollemodeller der ute.
− La oss si at du er 11 år og finner at du er lesbisk – og at hver gang du kommer over samfunnets framstilling av hva en lesbe er, så er det stereotypen som presenteres, sier Benjamin.
− Da blir det jo vanskelig å forestille seg at det finnes andre måter å være lesbisk på.
Les også: – Før hatet jeg homofile
Er du streit eller skeiv? Femi eller butch? Bamse eller skrulle? Prøv vårt interaktive skrullometer og finn ut hvilket skap du passer i!
