Anne Lene Hägglund: Bird Cherry Grove
[Swingaround Records/ Tuba]
Trondheimsbaserte Anne Lene Hägglund har levert et liksom-sjarmerende album med tydelig filmatisk preg.
La oss ikke spare det beste til slutt denne gangen; Anne Lene Hägglund har en vakker stemme! Klokkeklar og sval på samme tid. Hennes vokalføring er behagelig uanstrengt, tilstede uten å bli intens og sval uten å miste sitt særpreg. Digg! Det sagt så hadde stemmeprakten vært tjent med å bli pakket inn i noe ganske annet enn det småskranglete, friksjonsfrie musikalske universet Bird Cherry Gove er.
Med et stort arrangement (som huser alt fra klokkespill, harpeleik og lirekasse, til velbrukte instrumenter som piano, kontrabass og trommer) låter det søtt og utvilsomt lekent. Ikke ulikt det Hanne Hukkelberg og Anja Garbarek drev med for mange år siden. Der førstnevnte fikk en av sine låter med på filmen Legenden om Narnia, kunne Bird Cherry Grove vært soundtracket til en litt skeiv romantisk norsk komedie. Låten «Marte» bør pitches inn til en tsjekkisk barne-tv animasjon, og det slår meg at dette albumet hadde egnet seg like bra under kategorien barneplater fremfor pop, flere hyllemeter bortenfor. Store deler av det musikalske uttrykket her er i grunn litt barnslig og er det noe vi trenger, snarere enn søt og vindskeiv popmusikk, så er det dyktige musikere som tar kidsa på alvor.
Albumet har et eventyrlig driv, men driver meg aldri fremover. Etter gjentatte gjennomlyttinger sitter jeg igjen med en noe ubehagelig stillstandsfølelse, jeg skjønner ikke hvor og når denne musikken bør lyttes til og savner en forløsning jeg tror kunne kommet med mer friksjon og mørke. Jo visst er det dramatisk, som feks i låta «Repeat», men aldri nok til at jeg lar meg påvirke eller berøre. Jeg skjønner at dette er musikk som skal være sjarmerende, men jeg blir for pokker ikke sjarmert. Til det låter Bird Cherry Grove litt for enkelt, lett og tidvis tannløst.
Trine Sollie.
