The Loch Ness Mouse: New Graffiti
[Forward Records/VME]
The Loch Ness Mouse skifter besetning og stil; resultatet er fornøyelig, men ufullbyrdet.
TLNM har seilt et stykke forbi den amerikanske vestkysten de besøkte ved forrige albumutgivelse (11-22 fra 2005). Nytt denne gangen er også deler av besetningen. Låtskrivertalentet Jørn Åleskjær har forlatt den utøvende delen av skuta, mens broren Ole Johannes fortsatt styrer fartøyet lastet med begavede folk som blant andre Christina Høgtvedt Staxrud på vokal, Ruben Eriksen på trommer og Torstein Krogedal på saksofon.
Råskinnet Stella Mwangi gjester åpningssporet; ”New Graffiti”, og allerede her er det soleklart at bandet har r&b-kast i seilene. Riktignok av den særdeles poppa sorten, men langt fra like reinspikka som mange trolig venter seg. De er uforutsigbare når det gjelder sjangeroverskridelser, og denne gangen er det mange av dem.
”Ask Him” begynner som en improvisert jazzmelodi med saksofon og småpsykedelisk preg. Etter kort tid får vi en gospelfølelse som forsterkes ved hjelp av intense koringer, samt hissige trommeslag. Halleluja! Balladen ”Hang On To Your Pearl” har et tydelig soultilsnitt, mye takket være Staxruds klassiske og solide vokalfremføring. Instrumenteringa er tilbakelent på grensen til det kjedsommelige, og melodien langt fra fengende nok til å sende undertegnede til kapteinens bord.
Når dét er sagt, så huset New Graffiti noen usedvanlig gode musikkopplevelser av typen som viser seg som blankpolerte diamanter én gang i året. ”Coltrane In The Car” skiller seg ut som en slik poplåt. Likeledes sistesporet, ”Midnight Blue”, hvor bergenske Myrna Braza gjester på vokal. Begge er to livskraftige og bunnsolide poplåter med lang levetid.
«Midnight Blue» fra Urørt:
I sin helhet er det en harmonisk musikalsk reise The Loch Ness Mouse tar oss med på, og albumet appellerer kanskje først og fremst til det voksne poppublikumet. Nøysommelig fremført, ryddig og profesjonelt. Likevel oppleves det litt som å vente på en forløsning som bare nesten kommer i form av låtene nevnt over. Med andre ord en fornøyelig, men ikke helt fullbyrdet, lytteropplevelse.
Trine Sollie
