Ufrivillig arbeidsledig

Åge F. Blummenfelt (22) sendte sytti søknader på ni måneder uten å få jobb. I 2018 stod 1500 elektrikerelever uten læreplass.

Håndflatene er klamme og magen er tom. Åge er for nervøs til å spise frokost, og tanken på det som skal skje får kroppen hans til å skjelve.

«Det er litt som om en tidligere gift fyr skulle gå på date etter skilsmissen.»
«Nettopp.»

Det er programleder Leo Ajkic som forsøker å lette den spente stemningen en kjølig morgen i mars 2018. Åge skal til sitt første jobbintervju på tre år – og Leo skal bli med.

Tjuetoåringen har kun fått et par timer på øyet, men sansene er skjerpet i det han ankommer den kommunale arbeidsplassen. Han justerer håndgrepet og hilser høflig på sjefen. Lysstoffrørene knitrer svakt i det døren lukkes bak dem.

Åge vet hva som skal til, men nervene er i ferd med å ta overhånd.
Han vil så gjerne ha denne læreplassen.

Åge Blummenfelt(t.h.) på jobbintervju for å bli byggdrifter i Bergen kommune. Det blir hans første møte med sjefen Geir Rinke. Foto: Pandora film/NRK

Ikke bare penger

De turkise veggene på gutterommet er dekket av basketball-trøyer, og på gulvet står en bunke LP-plater. De mørke gardinene er trukket for og TV-en er koblet til en sliten PlayStation 4. Her har Åge tilbrakt de siste ni månedene.

Da han fullførte utdannelsen som elektriker sommeren 2017 var han en av mange i klassen som ikke fikk læreplass. Siden har han slitt med å skaffe seg jobb. Han gått arbeidsledig i underkant av et år, sendt over sytti søknader til potensielle arbeidsgivere og ringt ledelsen i de ulike bedriftene.

Responsen var alltid den samme:
Nei. Fullt. Søk til våren.

Det er mye som står på spill om han ikke får jobben som byggdrifter hos Bergen kommune. Å finne motivasjonen etter sytti avvisninger har vært utfordrende. Åge er i ferd med å gi opp.

– Jeg orker ikke tanken på at andre står opp og går på jobb samtidig som jeg kun er hjemme uten å gjøre noe som helst. Det gjør det lett å bli deprimert.

Åge står som oftest opp klokken tre på ettermiddagen. Ikke fordi han er lat, men for å unngå den vonde følelsen av å ikke ha noe å gjøre. For det gjør noe med deg å være ufrivillig arbeidsledig. Det handler om mer enn bare økonomisk stabilitet.

– Jeg dør sosialt. Livet blir tomt når jeg utenom å møte vennene mine i helgene verken snakker med noen, eller gjør noe i hverdagen. Jeg trenger en jobb, ikke bare på grunn av pengene, men også for det sosiale.

Siden Åge fortsatt bor hjemme får han ingen støtte fra staten, men om situasjonen ikke endrer seg blir veien til NAV, og behov for stønad, kort – noe han selv ikke ønsker.

Månedene med lediggang har vært vanskelig, men Åge vet at timene han bruker på å sende søknader er verdifulle. Foto: Pandora film/NRK

Unge i utenforskapet

Åge sin situasjon er ikke unik. Blant unge mennesker i tyveårene er 60.000 verken i jobb eller studier. I fjor stod 1500 unge nyutdannede ved elektrofaglinjen uten læreplass.

– Bekymringsverdig, mener seniorforsker ved NOVA, Christer Hyggen.

Perioder med lang arbeidsledighet kan føre til en opplevelse av å være ikke være verdifull, og dette kan være skadelig for både den enkelte og samfunnet. Hyggen understreker at det kan være spesielt vanskelig å stå arbeidsledig i et land som Norge.

– I dette tilsynelatende velfungerende arbeidsmarkedet tror mange at problemet ligger hos individet, i motsetning til resten av Europa der man kan skylde på dysfunksjonelle strukturer eller tendenser i samfunnet, sier Hyggen.

I et samfunn der begreper som «gratispassasjer» og «naver» blir brukt om mennesker som får stønad er stigmaet knyttet til arbeidsledighet en utfordring for mange av de berørte. Åge har selv kjent på skyldfølelse rundt sin lediggang.

Hyggen tror at slike tanker kan gjøre det vanskeligere å komme inn i arbeidsmarkedet, spesielt når de tror at de selv er kilden til problemet.

Rommet til Åge bærer preg av interessen for basket og musikk. På veggen henger en enorm plakat av vokalisten i Joy Division, Ian Curtis og gulvet er dekket av LP-plater med David Bowie og The Clash. Foto: Pandora film/NRK

Konsekvenser for samfunnet

Samfunnet og Åge har investert i en utdanning som gradvis kan gå tapt ved langvarig lediggang, mener Hyggen. Det er kostnader for samfunnet knyttet til å ikke nyttiggjøre seg av erfaringen man får gjennom gratis utdanning.

– Vi nyttiggjør ikke arbeidskraften til en ung, motivert og kommende elektriker. Når vi går glipp av arbeidsinnsats så går vi også glipp av skatteinntekten som kunne ha kommet fellesskapet til gode, sier Hyggen.

For Åge vet hva han vil. Han har tatt utdannelse og søker aktivt – men blir ikke ansatt.

– Det er helt åpenbart et stort strukturelt problem at vi lar noen gå gjennom et utdanningsløp som ikke leder til en lærlingplass. En plass som er avgjørende for at du skal få erfaring på papiret, og få deg jobb som elektriker, mener Hyggen.

Det første steget inn i arbeidslivet

Åge sitter nok en gang i et møterom med Geir Rinke fra Bergen Kommune. Denne gangen for å høre om han har fått jobben – eller ikke.

«Vi har tatt en avgjørelse på hvem som skal få en lærling-stilling her hos oss.»

Det er noe med tonefallet til Geir som får Åge til å mistenke det verste. Det høflige smilet blekner og han senker hodet. Åge kikker medtatt ned i bordplaten mens han biter tennene sammen. Kjevemusklene presser den tynne huden utover og han forbereder seg på den vonde beskjeden.

«Vi kan med glede tilby deg en stilling.»

Ansiktet brister i et plutselig smil. Åge titter overrasket opp.
Tilbudet vil sikre han arbeid i minst to og et halvt år.

Se mer av Åge sin historie i fjerde episode av «URO» i NRK TV.

Åge får beskjed om at han har fått læreplass som byggdrifter. Foto: Pandora film/NRK