I nettserien Festivaljomfruer ser vi ungdommer på 20-21 år som røyker marijuana i en trivelig festivalsetting. Ifølge TV-sjef Håkon Moslet var målet med serien å gi et «usminka bilde av norske ungdommer på festival». Reaksjonene, både positive «glad for at NRK er liberale» og negative «NRK forherliger narkotiske stoffer», har ikke latt vente på seg.
Men hvordan er egentlig ståa med ungdom og cannabis i 2011? Vi tok med noen av reaksjonene opp på Blindern og slo av en liten prat med sosiologiprofessor Willy Pedersen, en av landets ledende forskere på spørsmål knyttet til ungdom og rusmidler. Pedersen var i mange år tilhenger av politikken vi har hatt på cannabisfeltet i Norge. I 2009 snudde han i legaliseringsspørsmålet.
Staskanalen viser for første gang ungdom som ruser seg på cannabis i nett-tv serien Festivaljomfruer. Betyr dette at det nå er mer åpenhet om stoffet i Norge?
Willy: Når det gjelder cannabis så har vi i det siste sett en viss reduksjon i bruken, mens vi på verdensbasis ser en ganske markant økning av såkalt medisinsk bruk. I noen delstater i USA, California for eksempel, er cannabis i praksis i ferd med å legaliseres. Gjennomgående har cannabis blitt en vanlig del av det offentlige amerikanske ordskifte. Det blir ofte fremstilt i kulturen, i film og så videre. Men i Norge har vi ikke hatt den samme utviklingen. Her har cannabis fortsatt en mye mer marginal subkulturell posisjon. Den medisinske bruken stamper også i motbakke. Så jeg tror ikke at vi i Norge har sett noen særlig oppløsning av normer på dette feltet. NRK inntar med dette en litt annen holding enn folkeviljen. 
I kommentarfeltet under tv-klippene blusset det opp en veldig debatt mellom det som tilsynelatende var unge mennesker og en eldre generasjon. Ser dere et slikt generasjonsskifte i holdningene til marijuana ellers?
W: Den største forskjellen i samfunnet i de senere årene har ikke dreid seg om cannabis men om heroin. Heroin har opplevd en vriding, fra at bruken ble sett på som kriminalitet til i større grad å bli sett på som sykdom. På cannabisfeltet har det ikke vært så store forandringer, selv om stadig flere opplever den norske narkotikapolitikken som alt for strafferettslig orientert. Ungdommer har jo normalt et nærmere forhold til disse tingene, det er også mange flere unge mennesker som bruker cannabis enn eldre. De som ytrer seg på nettet er ofte mennesker som har engasjement og egne erfaringer. Man ser det ofte i nettdebatter om cannabis, de som engasjerer seg er de som er tilhengere av avkriminalisering og legalisering.
I kommentarfeltet var det blant annet en som kalte seg ”Uglesett, og lei av det”. Du påpekte i sted at liberaliseringstrenden i Norge kanskje ikke har gått så fort som vi skulle tro. Kan en slik serie bidra til mindre stigmatisering?
W: I Nederland har jo marijuana i praksis vært legalisert i ganske mange år, men selv der har man nå nylig innført nye restriksjoner. Så det virkelig store taktskifte, det ser egentlig ikke ut til å komme. Få politikere ser legalisering som en sak de vil vinne stemmer på. Derimot er jo strafferammene på vei ned.
I Norge har foreleggsgrensen nylig blitt hevet til 15 gram.
W: Ja, og det er vel ganske klare tegn på at man også i Norge vil gå videre den veien. Det skjer som sagt over hele Europa. Men derimot så er det et ganske langt skritt derifra til å åpne butikker i statlig regi. Det finnes, som alle vet, coffee shops i Nederland. I USA har man valgt et litt annen modell, der de lar dette gå inn i et medisinsk system. I praksis får man utskrevet cannabis for ganske trivielle ting. Den amerikanske modellen er i så forstand litt sleip. Den seiler under en medisinsk vignett, likevel er det svært mange som på den måten får tak i cannabis som rusmiddel. I Nederland er det jo legalisert som rusmiddel.
Ja, en spade for en spade. Før du skiftet mening sa du nettopp at marijuana var farligere enn sitt rykte. Jeg vet at det er vanskelig å si noe komparativt om stoffer, men kan man, i 2011, si noe om hvor farlig marijuana egentlig er?
W: Jeg påpekte at det var sterkere sammenhenger til psykoser og schizofreni enn vi hadde trodd. Det kom en del studier på det i 2007-2008. Etter dette har nok denne risikoen blitt jekket litt ned, av de ledende forskerne på feltet. På folkehelsenivå er neppe cannabis noe som veier særlig tungt blant de faktorer som påvirker vår mentale helse. Likevel er det klart at noen får mentalhelseproblemer av å bruke dette stoffet. Den rimelige sammenlikningen er tobakk og alkohol, som jo er temmelig farlige stoffer. Likevel tror jeg at vi har regulert bruken av dem på en mer fornuftig måte. Jeg tror de fleste vil skjønne at å forby disse stoffene er en ganske dårlig løsning, selv om det nok snart kommer fremstøt om forbud mot tobakk.
Se Festivaljomfruer her!
En forsker ved fra Imperial College i London har konkludert at problemet i dag er denne superpotente skunken som det illegale markedet dyrker frem. Mer vanlig cannabis innholder i tillegg til stoffet THC stoffet CBD. Studier viser at CBD nettopp hjelper mot en del av THC-ens negative bivirkninger som paranoia. Forskerens råd var: om du skal røyke cannabis, IKKE røyk de ”beste” mest potente greiene. Selv om stoffet er ulovlig, burde ikke myndighetene opplyse om slikt? De vet jo at norske ungdom uansett kommer til å røyke stoffet?
W: Det er riktig at hjemmedyrket marihuana ofte har et veldig høyt THC-innhold og at man nettopp har dyrket frem varianter med lite CBD. I England og Nederland er nå over 50 prosent av stoffene hjemmedyrket. Folk som bruker stoffet til medisinsk bruk bekrefter at CBD er den viktigste, mest terapeutiske komponenten. Men selv når man fremstiller dette til medisinsk bruk, så er det vanskelig å lage standardiserte preparater. Dette er jo en plante så det vil alltid være litt innholdsmessige forskjeller. Dette er blant annet en av grunnene til at myndigheten i USA har vært kritiske til legalisering. Andre medisinske produkter kan man fremstille presist. Cannabis derimot er det vanskelig å standardisere.
Om jeg skal komme med et råd helt til slutt, er det at cannabis kan være temmelig farlige saker. Dels skyldes det stoffets el, en vet aldri hvordan en vil reagere, og noen kan også utvikle avhengighet. Men vel så farlig er kulturen og den illegale økonomien som omgir stoffet. Mange roter seg bort i en frikerkultur som er overraskende lik den jeg selv kjente til på 1960- og 70-tallet. Men enda verre er det å blit trukket inn i dealing, og det gjelder mange av dem som røyker mye. Paradokset er jo at både kulturen og økonomien er samfunnsskapte saker. Det er en grunn til at jeg har engasjert meg her, det som er samfunnsskapt, kan vi også forandre, avslutter sosiologiprofessor Willy Pedersen.
