Napalm Death - Trondheim Metal Fest

Uventet forfriskende

Tredve år etter at de skapte grindcore-sjangeren oppleves Napalm Death som et friskt pust i et mettet metall-landskap.

Trondheim Metal Fest åpnet allerede på torsdag, da med størst fokus på unge, lokale band, med unntak av teknikerne i amerikanske Born Of Osiris. Fredagskveldens desidert største navn var Napalm Death fra Birmingham, som i tredve år har presset grensene for hva som kan oppfattes som musikk. Det er med andre ord en særdeles erfaren gjeng som dukker opp på scenen tyve minuttere senere enn planlagt.

Uten noe form for introduksjon blåser de voksne britene i gang konserten foran et variert publikum – sekstiåringer i Lamb Of God-skjorter og tyveåringer i Slayer-skjorter står nærmest hånd i hånd foran scenen. Når den voldsomme “Everyday Pax” fra fjorårets Utilitarian tramper ut over et fullt Verkstedhallen virker publikum å ha fått kontroll på pulsen etter den hesblesende starten.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ZiNe6qDFZ4o&w=420&h=315]

Vokalist Mark “Barney” Greenway styrer konserten med en velfungerende blanding av britisk humor og relativt snille politiske stikk. Best er han naturligvis under låtene, hvor han spastisk beveger seg rundt som en seksåring som nekter å gjøre sine første hjemmelekser og brøler med sin karakteristiske growl.

Midtveis i konserten skrur de opp tempoet ytterligere og en aldri så liten moshpit oppstår. Etter flerfoldige tilrop serverer de også publikum en passelig ironisk framføring av bandets mest kjente låt, “You Suffer” fra debutskiva Scum – Det 1.316 sekunder lange eposet er oppført i selveste Guinness rekordbok som verdensk korteste sang.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=el5ewJxBASo&w=560&h=315]

I løpet av en drøy time får Napalm Death plass til låter fra bortimot hele karrieren og beviser også hvor høyt nivå de hele veien har holdt. Den gyngende ekstrem-rockeren “On The Brink Of Exctinction” fra Time Waits For No Slave (2000), har et snev av tilgjengelighet i seg og framføres med glimt øye. Avslutningslåten “Siege Of Power” fra Scum (1987) framføres derimot med en energi jeg trodde var forbeholdt mennesker i tenårene. Alt i alt ble møtet med de britiske legendene uventet forfriskende.

Tete Lidbom