Med unntak av et par tidlige låter som inntil for en stund siden lå ute på Urørt-profilen hennes, har Billie Van først og fremst vært en av hjørnesteinene i bandene til Jonas Alaska og Mikhael Paskalev – en artist som lenge har hatt eget materiale på gang, men som syntes å måtte nedprioritere å bruke tid på sitt eget når de to kumpanene gjorde stadig større suksess.
Når hun nå først gjør det, gjør hun det til gangs. Hun har allerede markert terreng med den singelen «On My Knees» – übercatchy, men også tidvis litt for heseblesende – og gjetordene fløy allerede etter torsdagens konsert på by:Larm. Når hun dagen etter entrer Sentrum Scene, skal hun vise seg å ikke skuffe.
Konserten er først og fremst en portfolio over alt Merete Pascual, som hun egentlig heter, mestrer. Fra de rifftunge, fengende låtene til de vakre, dempede countryballadene, som høydepunktet «Dear Michael», har hun full kontroll; både over sine egne prestasjoner og bandet, som spiller perfeksjonistisk og balansert. Det er på de rolige låtene Billie Van skinner mest – her kommer stemmen, som rommer langt flere nyanser enn vi får høre i «On My Knees», virkelig til sin rett.
Artisten, som fyller 30 i år, er mer enn klar for å være hovedperson på scenen. Hun er uhøytidelig, passende gal og kledelig breial. Det er tydelig at hun har brukt tiden både på LIPA og sammen med Paskalev og Alaska godt – uttrykket føles både gjennomtenkt og riktig for artisten. Det er på høy tid at Billie Van får stå i sentrum – og med platedebut rundt hjørnet ligger alt til rette for at 2013 blir hennes år.
Trine Aandahl
