Det er noe dypt forførende med mennesker som føles kjente og trygge fra første gang du møter dem. Kombiner den følelsen med energi og høy showfaktor, og du får fredagens Lizzo-konsert.
Lizzo hadde valgt seg Norge som startstrek for sin europaturné, og fremførte en hitparade for et nesten fullsatt Oslo Spektrum.
Fra det øyeblikket hun steg opp gjennom scenegulvet fylte sangerens karisma arenaen til taket, og gjorde den halvannen time lange konserten til en ikke bare spektakulær, men også nær opplevelse.
Ekte fredagsvibber
Det bys opp til fest fra de første låtene, men det er når hun girer opp med et par røffere hiphop-låter at Spektrum får kjenne showet dirre i kroppen.
Midt i showet følger så flere ballader, delvis fremført liggende på en ottoman som plutselig trillet frem fra intet. Mot slutten er det ikke overraskende de kjente, poppete låtene som dominerer.
Oppbygningen av showet gjør det lett å følge stemningen fra låt til låt, men det blir heller ikke kjedelig at påfølgende låter ligner. Der det sømmer seg flettes noen låter sammen, andre brytes opp av kanskje litt vel lange snakkepauser om alt fra norsk fisk til Bereal.
Synger taket av Spektrum
Showet er velkoreografert, men det er de musikalske oppvisningene som virkelig driver det. Med god hjelp av et stødig backingband, DJ-en Sophia Eris og ikke minst Lizzos egne vokalferdigheter.
Det tok riktignok et knippe låter før lydmannen virkelig klarte å løfte frem de dypere delene av den imponerende stemmen, men innen de mer vokaldrevne låtene dukker opp på settlisten er det heldigvis løftet.
Turneens tittellåt «Special» er moderne soul både musikalsk og visuelt, der Lizzo, nyantrukket i lang glitterkjole, synger taket av et Spektrum badet i varmt lys.
Det er synd at hun på flere hits strekker publikum mikrofonen på de mest kjente partiene fremfor å synge selv, for det er ingen i salen som kunne gjort dem like bra.
Selvironi og forkynnelse
Pausene hun tar for å skifte antrekk fylles av videosnutter som fremmer budskapet Lizzo har blitt så kjent for: Egenkjærlighet. Det grenser mot forkynnelse, men treffer åpenbart i god jord hos et jublende publikum.
Lizzo viser også at det som sies bak ryggen hennes ikke kommer seg under huden på artisten. Under «Rumors» flyter tekstmeldingsbobler med rykter bak på skjermen, og i motsetning til om så å si alle andre artister skulle gjort det samme, virker de både ekte, morsomme og spiller på de ryktene fansen faktisk henger seg opp i.
Som at hun dater kjendiscrushet Chris Evans. Igjen er Lizzo relaterbarheten selv.
Kroppspositivismen hun, nok litt på tvang, har blitt frontfigur for kommenteres ikke like mye som den bredere beskjeden om å være glad i seg selv. Det trengs kanskje heller ikke, for de som vil kritisere henne for å være usunn må spise ordene sine etter et slikt show, hvor alt fra stemmebånd til rumpemuskler holder koken til siste låt.
Slangetemmeren Lizzo
Mot slutten har hun publikum rundt lillefingeren. Kanskje er det håpefull desperasjon, for hver av de siste låtene fremføres så grandiost at det godt kan være den siste. Men alle låtene publikum har ventet på fyller arenaen før kvelden er over, og i sentrum står Lizzo som en slangetemmer med tverrfløyten sin.
Sier hun hopp, hopper Spektrum unisont. Ber hun om lommelykter, blir det lyst som i Første mosebok.
Men, uansett hvor høy pidestall de storslagne låtene og småironiske divafaktene bygger under henne, står hun der oppe som et genuint og vennlig motstykke til musikkbransjens mange utilgjengelige idoler.
Kanskje er Lizzo vår moderne Oprah, kanskje er hun bare ekstremt karismatisk. Kanskje er det også to sider av samme sak. Uansett føles det bra, riktig og nært, det hun leverer i Spektrum denne fredagskvelden.
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
