Melissa Horn er en av disse svenskene som sniker seg over grensa og forfører oss med sin musikk. Hun er ei i en lang rekke og er blitt sammenliknet med og blitt kalt en ny og yngre Lisa Ekdahl. En sammenlikning hun antagelig vil like.
Horn har spilt i Norge en rekke ganger og er også blitt gjort kjent for oss gjennom Lydverkets egne sendinger, og ikke minst gjennom duetten med Maria Mena.
Jenta, som blant annet har hatt en hit med Lars Winnerbäck-duetten ”Som jag hade dig förut”, åpnet hoveddelen av ettermiddagsprogrammet under Buktafestivalen lørdag.
Hun utstråler en varme, og ikke minst en trygghet på scenen, som er sjelden vare hos en 23-åring. Og med et tilsvarende trygt og godt band blei det en god avveksling til resten av det rocktunge Buktaprogrammet.
Til tross for sin til tider lavmælte musikk fikk hun greit med oppmerksomhet fra publikum. Lyden var også så vidt godt skrudd at det ikke blei nevneverdig sjenerende med de folka som aldri kan klare å holde kjeft når andre bare vil lytte. Denne typen musikk kan også av og til drukne på en så vidt stor scenen som i Telegrafbukta, men her fyller lydbildet godt ut
Melissa Horns viser om fortapt og ulykkelig kjærlighet framføres med en inderlig, men ikke for overdreven vibrato som overbeviser oss. Hun gir ikke de store utleveringene mellom låtene, men heller et og annet hint som viser en smule ironisk distanse til eget tekstunivers.
Melissa spiller en type visepop som nærmest umerkelig smyger seg inn under huden og stort sett bare gjør godt – også framført på Bukta.
Dette spilte Melissa Horn:
- Jag kan inte skilja på
- Tyck synd om mig
- Nått annat än det här
- Sen en tid tilbaka
- Innan jeg kände dig
- Låt du henne komma närmre
- Som jag hade dig forut
- Hur ska det gå?
- Falla fritt
