The Little Hands Of Asphalt: Leap Years
[How Is Annie/Spoon Train Audio/Tuba]
Leap Years plasserer Sjur Lyseid i toppsjiktet av den nye generasjonen norske singer/songwritere.
Oslo-baserte Lyseid med venner er The Little Hands Of Asphalt, et prosjekt der han tar med seg låtteften har har bygd opp med sitt Death Cab For Cutige band Monzano og inn i et univers der sentimental powerpop og munnspillstyrt folkrock sys sammen til et debutalbum om alt fra Golfstrømmen via Oslo til Miranda July. Leap Years er imponerende vakkert og befriende klisjéfritt.
Lyseid er tydeligvis også en god lytter i tillegg til låtskriver, og at han har lånt en og annen Elliott Smith-frasering her (”Oslo”) og en Okkervil River-intensitet der (”Eating Fish In Hamburger Heaven”) er bare positivt. På sitt aller beste (”The Future”, ”Some Things We Need To Forget”, “Oslo”) er han oppe på nivå med de nevnte internasjonale stjernene, og da snakker vi nakkehår som reises og tårer som lokkes frem.
«The Future»:
«The Future» av The Little Hands Of Asphalt. Fra Urørt.
Det er få norske artister om dagen som har et så uforfalsket godt poputtrykk som The Little Hands Of Asphalt, og Leap Years er et ypperlig eksempel på klassisk singer/songwriting med en passe moderne og delikat tilnærming. Anbefales sterkt.
Jørgen Hegstad
