Maribel: Aesthetics
[Maribel/Musikkoperatørene]
Maribel bruker sin tid på å komme under huden, men når det først har skjedd har du skaffet deg støyvenner for livet.
Ved de første ørekast er det nemlig lett å tenke at Oslobandet har latt albumtittelen gått til hodet på dem; man får følelsen av at dette kun er gode anslag og deretter bare surfing på shoegaze-formen uten å tilføre noe.
Dette skal imidlertid vise seg å være feil; Aesthetics vokser seg gjennom støyteppet og fremstår etter mange lyttinger som et varmhjertet punkalbum der omtrent hver låt et er et høydepunkt. Her er ett av dem:
[youtube l_H4Gvju4Uo]
Som på den andre ordentlig bra norske rockplaten i år er det Emil Nikolaisen og Bjarne Stensli som styrer lyd, og de har også her gitt bandet nye dimensjoner, som på den fantastisk vakre, tåkete instrumentalen ”Anaesthetic”. Det låter dunkelt, skarpt og varmt, og i dette lydbildet vokser Maribel for hver takt. Man kan tenke på Stooges, Stone Roses og en del av disse suicidale britiske åttitallsbandene, men denne pakken som er Aesthetics er Maribels og deres alene.
Jørgen Hegstad
