I den grad The-Dream, som den 29 år gamle produsenten og artisten Terius Nash fra Atlanta kaller seg, har opparbeidet seg et navn her til lands, er det som hjernen bak Rihannas «Umbrella» og Beyonces «Single Ladies (Put A Ring On It)». To fabelaktige låter, utvilsomt, men det er som soloartist han virkelig har ekspandert sin særegne, luftige og kjønnsdunstende legering av pop, hiphop og r&b. Med tredjealbumet Love King presser han visjonen ytterligere.
Det er platens midtparti som treffer hardest, fra «Sex Intelligent (freidig nok fulgt opp av en enda frekkere remiks av samme låt, på samme måte som R. Kelly løftet «Ignition» på Chocolate Factory) til mørke, synthtunge og bebreidende «Abyss», som seigt flyter avgårde som en oppdatert versjon av Justin Timberlakes «Cry Me A River».
Mellom disse amorøse og musikalske ytterpunktene ligger albumets soleklare høydepunkt, den elleville sprettballen av en burde-blitt-hit «Yamaha», med storslåtte og på flere vis Prince-flørtende «Nikki Part 2» som en tiltrengt pust i bakken. Nevnes må også tittelsporet og T.I.-gjestede «Make Up Bag», begge utmerkede singelvalg, samt nydelige, váre «February Love», der vokalisten Nash skinner på sitt sterkeste.
R. Kelly og Prince er allerede nevnt, og det er utvilsomt fortsatt disse to geniene/gærningene som kaster de mest ruvende skyggene over dette kunstneriske prosjektet. I likhet med førstnevnte avleverer The-Dream gjerne de mest åndssvake tekstlinjer som om det skulle vært et ektefølt frieri, og som Minneapolis’ stadig mer nostalgisk bankende purpurhjerte kjenner han ikke alltid sine egne begrensninger.
The-Dream er likevel så rik på egenart, talent, gode ideer og suveren utførelse at han feier gulvet med kontemporære trusefuktere som Usher, Chris Brown og Ne-Yo. Det er bare å begynne å glede seg til oppfølgeren Love Affair, som er varslet til neste år.
Marius Asp
