Avenged Sevenfold, Amfiscenen
Livets fortredligheter forsvant som dugg for solen da M. Shadows og resten av Avenged Sevenfold spente sine Hollywood-muskler.
Avenged Sevenfold er en av mange små juveler i årets Hove-booking. I en æra der de aller fleste band ser ut som og oppfører seg som vanlige folk, er dette metal-bandet fra Huntington Beach rockestjerner så det holder. De kunne vært et band i en litt oppblåst amerikansk film. Overraskelsesmomentet i filmen kommer i det actionhelt Vin Diesel joiner som ny vokalist og kaller seg for M. Shadows.
A7X, som de kalles av venner, er kommet til Hove for å underholde, og de kaster ikke bort tiden. Her er det falsett-hyl, doble basstrommer på høygir og Yngwie Malmsteen-aktige gitarsoloer fra første stund. M. Shadows har ikke helt kvalitetene til Queensrÿche-vokalist Geoff Tate, innimellom er han direkte svak, men han er en passe pompøs spydspiss.
Her blandes muskler med humor og knallharde partier med særdeles popete referenger. Det er drøyt, harry og omtrent så moro som rock kan bli uten at det bikker over i parodi. Ikke det at M. Shadows, Zacky Vengeance, Synyster Gates, The Rev og Johnny Christ ikke tråkker over i parodien. For det gjør de nemlig grundig med sistelåta, ”A Little Piece Of Heaven”, et cabaret-metal overtramp man vel bare må regne med fra grenseløse folk som dette. Men resten av settet balanserer fin-fint, takket være gromlåter som ”Beast And The Harlot”, ”Scream”, ”Seize The Day” og Panteras ”Walk” (en bra dag for coverlåter i amfiet, Coheed & Cambria flettet Iron Maidens ”The Trooper” inn i sitt sett tidligere på kvelden). Og publikum elsket det. Selvfølgelig gjorde de det. Hvem er ikke hypp på et lite frikvarter fra hverdagen, det er jo sol, sommer og festival.
Håkon Moslet
