Velkommen til Bitch City

Møt skaperne bak P3s nye satiriske nettserie «Bitch City».

Bitch City er en ny miniserie på vippen mellom fiksjon og virkelighet som parodierer dagens feminisme. Serien følger den hyklerske feministen og skribenten Ronja gjennom selvrealisering og avvisning, og er skapt av Ronja Perez Møystad og Tori Kongsvold som begge spiller seg selv.

– Serien er en observasjon av samfunnet, hvordan det er å være en selvrealiserende, selvopptatt jente i 2018, forteller Ronja.

Hun ville lage en humorserie for kvinner med en kvinnelig karakter som spilte på å være ekstremt sint, trist eller i hormonell ubalanse. Slik ble Bitch City til.

– Sinne er hovedinspirasjonen. Den følelsen av å være sint og drivkraften man får når man er rasende og synes noe er urettferdig. Man får lyst til å forandre på ting og ta stor plass.

Se Bitch City her!

Den perfekte kvinnen

– Som jente er det sånn at hvis du er for selvsikker og tar for stor plass, og er for sint og aggressiv, så er du den verste heksen du kan tenke deg. Og så, hvis du er litt mer tilbakeholden, mangler attityde og blir overkjørt, da er det feil det òg, sier Ronja.

Både Ronja og Tori mener sinnefølelsen er sett ned på, men de er sinte for mange ting. Blant annet for at de føler de må tilpasse seg det maskuline for å bli hørt.

– Uansett hvor vi legger oss i det spekteret blir det feil, mens det er rom for menn i alle nisjer, sier Tori.

– Du skal være en flat, apatisk, selvsikker, maskulin karakter uten følelser. Det er liksom den perfekte kvinnen, konstaterer Ronja.

Basert på egne liv

De to studerte tekst på Westerdals og har jobbet sammen før.

Tori tenker før hun snakker. Ronja tenker mye, men aldri før hun åpner munnen.

– Man skal jobbe med en person som ikke er prikk lik seg selv. Jeg tror to av meg i den gruppa her hadde vært veldig irriterende, sier Ronja.

Serieskaperne benyttet seg mye av egne tabber og følelsesliv da de skrev manuset til Bitch City.

– Jeg glemmer litt at jeg spiller selv. Vi er komfortable med det fordi vi har brukt så mye av oss selv. Det ligger nært, sier Tori.

– Det kan hende det er lett å si nå som ingen har sett serien ennå og så etterpå så tenker jeg sånn, “Herregud, dette skulle jeg ikke ha gjort” og så kan jeg angre resten av livet, sier Ronja.

Ga faen

I serien får vi se Ronja i mange ulike situasjoner, flere av dem relatert til kjærlighet, sex og egen mentalitet. Hensikten var å lage en karakter som ikke forandrer seg. Ved å være ærlig og full av feil prøver hun å fjerne skam.

Ronja synes det er befriende å vise de verste sidene av seg selv i serien.

– Nå kan jeg oppføre meg litt som jeg vil uten å bli tatt på det. Jeg trenger ikke skamme meg over noen ting. Nesten.

Tori på sin side er komfortabel med at hennes karakter fremstår som mer tilbakeholden.

– Jeg er glad for at den karakteren står i å være en person som kan bli misforstått og som ikke virker så tydelig ved første øyekast. Det at man ikke er overtydelig utad betyr ikke at man ikke kan være trygg i seg selv.

Det har vært viktig for Ronja og Tori at karakterene deres ikke forandrer seg for mye og de har generelt brutt med reglene til tradisjonell historiefortelling i Bitch City.

– Vi har hørt at en karakter må ha forandring og at episodene må være sånn og sånn. Vi har gitt litt faen i det. Det er ikke noe poeng å lage noe nytt, hvis man ikke har tenkt til å faktisk gjøre noe nytt, mener Ronja.

De er bevisste på de bruddene vi gjør, understreker Tori.

– Det er akkurat sånn det er

Ingen av dem hadde tidligere erfaring med serieproduksjon før de satte i gang med Bitch City-prosjektet.

– Det har vært oss to, en kameramann og vi har hatt litt hjelp av en assistent og en manuskonsulent, forteller Tori.

Ronjas bestevenninne har laget musikken til serien og romkameraten har vært grafiker. Ellers har de stått alene. Funnet innspillingssteder og skuespillere selv. Hatt regi og spilt selv. Og ordnet praktiske småting.

– Det har vært ganger hvor vi bare har begynt å grine.

Men mest av alt synes Tori og Ronja det har vært givende å få skape noe. Ting som har plaget dem har de skrevet ut i scener og karakterer

– Det er morsomt hvis folk ikke klarer å tro at man klarer å være så sint som kvinne. Jeg kjenner mange kvinner som er sånn, sier Tori og Ronja legger til:

– Eller hvis folk sier sånn, «Saklig at det er sånn å være kvinne i 2018, da». Det er akkurat sånn det er. For meg.

Ronja tror mange vil stemple serien som «smal og nisjete» fordi det handler om feminisme og kvinner.

– Vi vil jo nå menn også, sier Tori.

– Ja, men det e’kke så sjukt viktig.