I en nihilistisk tåke av helvete, evig doprundgang, flammer, røyk og generell mistro til alt og alle, leverer produsentene/rapperene Oh No og The Alchemist V&A, deres verdensyn-opus som tråkker i samme mørke gjørma fra da de ga ut godt mottatte Gutter Water (2010).
Fjorårets EP Greneberg, som duoen slapp med det alltid halvirriterende påhenget Roc Marciano, forblir en fotnote. Så får det gå at han dukker opp i ny og ne på V&A.
«Vodka & Ayahuasca»:
Dette er Alchemists og Oh Nos prosjekt, og jeg kunne ikke ha brydd meg mindre om at de får tyn for rapskills – dét har uansett blitt et utdatert kriterium for å vurdere skiver i sjangeren.
Gangrenes Phil Collins-referanser og trusler om endelikt i søppelbilen henger fullstendig på grep – som albumtittelen indikerer er V&A en hinsides drugged out, psykedelisk sammensetning, preget mye av Alchemists` grumsete og geniale gitarriff-samples og Oh Nos gjenkjennelige Stones Throw-lyd (ad ”Flame Throwers”).
Som gjesterapper og makthuset Kool G Rap sier på hooket til ”Gladiator Music” – ”I’m on my gladiator shit” – dette er aggressivt som kombinasjonen vodka og ayahusasca. Det er også gledelig å høre Prodigy på ”Dump Truck”, selv om et par ekstra gjesteopptredener hadde vært et ålreit tilskudd på albumet.
Les anmeldelse av Mobb Deep – The Black Cocaine EP
«Dump Truck»:
I bunn og grunn er V&A et jævla maskulint album med et utpreget deterministisk virkelighetssyn. Heldigvis har vi ”arvtagere” som Schoolboy Q til å bringe fakkelen videre til 90-generasjonen. I det minste den hedonistiske biten.
Ali R. S. Pour
