Pop i Frankrike, men mye av moroa i filmen går tapt når den passerer grensa.
Det handler om møter med særegne folk i en, for mange, fjern del av eget land, men som viser seg å være akkurat som oss andre. Folka i ”Velkommen til Shti’ene” er veldig franske. Men mye av moroa i filmen går tapt med en gang den passerer grensa.
Full av fordommer
Postfunksjonæren Philippe (Kad Merad) ønsker seg sjefsjobb på den franske rivieraen, men blir i stedet beordret til den lille byen Bergues, helt nord i Frankrike, i et område der innbyggerne kalles ”shti” på grunn av den spesielle måten de snakker på.
Han drar med tungt sinn og en koffert full av fordommer. Men møtet med hans nye kollegaer og de andre shti’ene blir ikke helt som han hadde tenkt seg.
Farlig tynt
Det ligger en behagelig og uhøytidelig stemning over denne filmen, og det lar seg vanskelig gjøre å direkte mislike den. Men både handling og persongalleri fortoner seg som farlig tynt.
Filmen har det gøy med franskmenns fordommer og klisjeer, men om dette skulle funket for meg, burde temaet vært behandlet uten å benytte klisjeer jeg har fordommer mot.
Vanskelig språkhumor
Mye av filmens humor består i Philippes møte med shti’enes spesielle dialekt. Dette går meg hus forbi, fordi jeg ikke snakker fransk, og alt høres helt likt ut i mine ører.
Jeg forstår at det er ment å være morsomt, og den norske oversetteren har gjort et godt og helhjertet forsøk på å gjøre forskjellene forståelige for oss, men det blir uansett noe annet å lese språkhumoren enn å forstå den med ørene.
Mest for franskmenn
”Velkommen til Shti’ene” er en kjærlighetserklæring til området som regissør, manusforfatter og skuespiller Dany Boon kommer fra. Kjærligheten er lett å ane i denne komedien. Det er publikumsvennlig, men altså mest for franskmenn.
To nyinnspillinger skal være på gang, en italiensk og en amerikansk med Will Smith. Hvorfor ikke en norsk en, også? «Velkommen til …»?
