Først og fremst: OnklP & De Fjerne Slektningene er, i likhet med øljekken, kommet for å bli. Det melodiøst anlagte rockrapbandet, løst sammensatt av godtfolk fra diverse rockeacts (Oslo Ess, Turboneger), fyller et vakuum etterlatt av størrelser som Kaizers Orchestra.
Vi så det allerede på by:Larm, og ikke minst på Slottsfjell-gigen, der 10.000 oppmøtte bekreftet posisjonen til den sympatiske gjengen, som allerede etter to plater utviser et anselig arsenal av refreng-ferdigheter.
De har truffet en nerve hos folket. Og det er ikke kun på grunn av høstens selvutleverende megahit “Styggen på ryggen”. Slekta ga ut en plate tidligere i år, og allerede da så man konturen av et band som kan lage låter.
Om det er overlagt eller ei: Den folkelige rocken fra Slekta, iblandet rapagast OnklPs fete fortellinger om fylla, hverdagssituasjoner og bakrusen, er av betydelig karakter. Byggverket er solid og stødig. P & Slekta fusjonerer rap og rock som få andre – de får det til.
Les flere saker om OnklP & De Fjerne Slektningene
P3 Spanderer: «Styggen på ryggen»:
http://youtu.be/llZBel2KXMo
Slekta II banker løs allerede ved anslaget med “Pust”. Tankene går til NWAs eviggrønne rapklassiker “Straight Outta Compton”. Det smeller godt, og med OnklPs heftige tungeskyts tar det ikke mange sekunder før man tenker at dette er et kutt man må sette på repeat.
Ska-aktige “Vegas”, der OnklP maler et artig bilde av turnélivet, har kule orgelakkorder, før “Styggen på ryggen” får skinne. “Beita” er punkflørtende singelmateriale, og så er det tid for “Se deg gå” med den radiovennlige, nasjonale reggaesjefen Admiral P. “Smil” beviser nok en gang hookekspertisen, og “Stor i Japan” med rapkumpan Jaa9 er en kul affære. “Medisinmannen” er kanskje undertegnedes favoritt ved siden av den massive introlåten, mens “Et vakkert liv” leker seg med blåsere og Ps beretning om uheldige situasjoner ikke treffer helt.
Alt i alt: Fete riff, store refrenger, godt håndverk. Men vi må huske at OnklP & De Fjerne Slektningene, til tross for mye omtale, har så vidt kommet seg ut fra startsgropen. Motet og evnen til å bli Norges største band er der. Det kan for så vidt bare være snakk om tid, og Slekta II viser at noe stort kan være rett rundt hjørnet. Pust.
Ali Soufi
