Timbuktu, Metallica og Radiohead bekrefter det alle på hvert sitt vis: Musikalsk suksess anno 2008 innebærer å være på godfot med det store, stygge internettet.
Det er et snaut tiår siden det skar seg mellom musikkbransjen og internett. Før den tid hadde plateselskapene levd i et behagelig økonomisk monogami med artistene, som på sin side baserte sin lønnsslipp på platekontrakt og -salg. Dette båndet ble utfordret av teknologien, under lett optimistiske navn som Napster, Audiogalaxy og Soulseek, og da brøt helvete løs. Og siden har det vært kjølig mellom verdensveven og platebransjen. Frem til nå?
Det er ting som kan tyde på at pessimismen gradvis har blitt erstattet med realisme, og at protestene mot fildeling – tross enkelte grove krampetrekninger – heretter vil måtte fremføres i det stille. Suksesshistorier som tross alt, i 2008, skylder nettet like mye som nettet skylder dem.
En av dem er Timbuktu, som valgte å lansere sin nye singel, ”Tack för kaffet”, på det svenske nettstedet Pirate Bay, en av verdens største musikalske tumleplasser. I retur har han fått haugevis av oppmerksomhet fra pressen, takknemmelighet fra fans og en relativt sikker vinner på innerlomma idet hele albumet skal slippes seinere i år.
De to store bandene som har angrepet nedlastingsproblematikken på mest ekstremt vis, fra diametralt motsatte hjørner i bokseringen, må vel være Metallica og Radiohead. Pussig nok seiler de begge opp som vinnere når torrent-hodepinen har sluppet taket og harde salgstall kan smelles i bordet.
Metallica valgte, som de fleste sikkert husker, å gå til krig mot Napster i 2000. Bandets brutale korstog mot ulovlig distribusjon av musikk spilte en nøkkelrolle i å tvinge den usedvanlig populære fildelingstjenesten i senk året etter, men det kostet dem samtidig betydelig godvilje hos en fanskare som forgjeves hadde ventet et tiår på en kvalitetsutgivelse fra kvartetten. Albumet som fulgte, St. Anger (2004), var ikke bare en kunstnerisk fadese, men også et kommersielt lavmål i Metallicas karriere.
Fire år seinere slår Metallica rekorder med Death Magnetic, en plate som har satt salgsrekorder både her til lands og i verden for øvrig. Hovedårsaken er like entydig og åpenbar som den er overraskende, i det minste fra den kanten: Internett. Skiva har blitt lansert gjennom en massiv nettkampanje, der fans har blitt invitert med inn i studiosessions og fått høre låter underveis, med masserte forventninger og struttende momentum som resultat. Opportunistisk? Jepp. Smart? Definitivt.
Om dette hadde skjedd uten Radioheads eventyrlige suksess med ”betal hva faen du vil”-modellen bak fjorårets In Rainbows, er diskutabelt. Albumets symbolske betydning, som like deler innovasjon, zeitgeist-avstøpning og rein snakkis, er én ting – den solgte i tillegg svært godt, med en raus andel av inntektene rett i lomma på bandet selv.
Men Radiohead har tatt sin status som nettvennlig kjempe til et nytt og ekstraordinært nivå: Bandet inviterte nemlig fans til å lage sine egne remikser av In Rainbows-låten ”Nude”, med følgende, elegante vri: De solgte de ulike komponentene i låten som en pakke, der man stod fritt til å ommøblere, manipulere og sette sammen sangen på en ny måte. Versjonene bandet likte best selv, fikk plass på siden, der brukerne kunne stemme på sine favoritter. Etter over 6 millioner sidevisninger(!) er det bare rett og rimelig at Radiohead gjentar det hele, denne gangen med låten ”Reckoner”, som allerede ligger ute på siden med mikser fra blant andre Flying Lotus og Diplo.
Slik slutter Radiohead på sett og vis sirkelen, med denne enkle erkjennelsen: Du kan ikke definere en hel gruppe som kriminelt pakk og samtidig forvente at de skal kjøpe produktet ditt. Et vennskap, derimot, er verdt å investere i. Derfor velger også Metallica og Timbuktu, og stadig flere med dem, å leve med nettet som alliert fremfor fiende.
Hvordan mindre, allerede etablerte band og små plateselskap som sliter i motbakke akkurat nå – joda, de finnes, og de har både talerett og gyldige poenger i denne diskusjonen– skal kunne bruke denne erkjennelsen til noe så konstruktivt som å skaffe seg føde på bordet, er det imidlertid ikke helt enkelt å svare på. Men de kommer uansett ikke unna det store, stygge nettet.
Marius Asp
