Du ser dem kanskje ikke umiddelbart, men de er der. I kommentarfelt på nettet, i diverse sosiale medier og på gata.
Fanhærene jobber som flittige maur for sine favorittband.
– Echelon er noe man bare føler at man er, sier Hilde Marie Grensbråten.
Hun er leder i Echelon Norge, den norske avdelingen av fanhæren til bandet 30 Seconds To Mars. De kjempet helt til målstreken i katergorien «beste fanhær» under verdens første MTV Online Music Awards forrige uke. Til slutt måtte de allikevel se seg slått av The Aliens, fansen til det tyske bandet Tokio Hotel, som hadde klart å mobilisere noen flere klikkere.
Les også: De nominerte i kategorien beste fanhær
30 Seconds To Mars-hæren lå i topp tre-sjiktet mot slutten av online-avstemmingen, sammen med Justin Bieber sin dedikerte fanskare Beliebers.
Test deg selv: HVA SLAGS FAN ER DU? (se nederst i artikkelen)
Echelons gode plassering er bare en av mange oppmerksomheter Grensbråten har vært med på å sørge for at bandet har fått. Den 40 år gamle flygelederen er nemlig ikke bare en helt vanlig lidenskapelig fan av bandet. Siden hun startet Echelon Norge i 2007 har hun jobbet hardt for å skape oppmerksomhet rundt sine idoler.
– Hvis man skal promotere et band så er det ingen som er bedre til det enn de som er fans, sier Grensbråten.
Se også: Lydverkets tv-sak om hysteriske fans
Geriljamarkedsføring
Oppgavene til Echelon Norge består blant annet i å spre informasjon om bandet og musikken, bidra til platesalg, få musikken spilt på radio, få folk til å gå på konsertene og kjøpe bandmerch. Men selv om de har kontakt med bandets plateselskap, så jobber gjengen helt gratis, frivillig og fanmotivert.
Arbeidsmetoden de bruker har lang tradisjon i musikkverdenen. På slutten av 80-tallet oppstod det nemlig en musikkmotivert geriljabevegelse i New York som jobbet på gatenivå, kalte seg street teams og hengte opp plakater, klistremerker og gjorde ellers alt de kunne for å spre det glade budskap om sin artist – mest sannsynlig i hiphopsjangeren.
På 90-tallet ble dette profesjonalisert, plukket opp av de store plateselskapene og spredt til Norge.
– Vi så trenden stadig mer tydelig i USA så vi hermet litt etter dem da vi prøvde å etablere et street team i Norge rundt -95, sier Andres Diaz.
Han ble gitt oppgaven med å starte Norges første street team av Sony-direktør Lena Midtveit, som den gang jobbet i BMG. Diaz hadde selv en rapkarriere senere, men den gang jobbet han som label manager i samme plateselskap.
– Det var helt nytt da, så vi visste ikke hvor stor effekt det hadde. Vi prøvde oss litt frem egentlig og omfanget var ikke voldsomt. Tre-fem utgivelser i løpet av et år som vi jobbet med.
Diaz satte sammen et lag som hengte opp plakater, spredde klistremerker og delte ut kassetter og -CD-er med snippets, små snutter med musikk av artisten. Og hvis det var et arrangement eller en konsert som kunne relateres til artisten, så passet de på å være til stede for å dele ut stæsj.
– Det var sånn man begynte å tease et album i forkant og skape buzz. Jeg tror mange artister har hatt nytte av det.
Og hiphopartister bruker taktikken fortsatt. Før rapveteran Joddski slapp sin nyeste singel «(Sett på noe) Eazy-E» dukket nemlig dette klistremerket opp rundt omkring, uten at man nødvendigvis skjønte hva det betydde før låta faktisk ble sluppet:
Se også: Musikkvideo til «(Sett på no) Eazy-E» hos Lydverket
Fansen gjør jobben
Parallelt med denne geriljaformen for markedsføring vokste de organiserte fanklubbene frem. Pionerene var Bill Starkey og Jay Evans som i 1975 uoffisielt startet KISS Army. De brukte i alle fall det navnet da de ringte inn til radiostasjoner for å få dem til å spille KISS-låter.
Les også: Intervju med Kiss Army Norway-general Stig Karlsen
Kiss-hæren inspirerte senere norske Turboneger til å starte sin fangruppe «Turbojugend» på 90-tallet.
Fansen promoterte bandet både bevisst og ubevisst. Ved å kle seg i bandets egne produkter gikk de rundt som levende reklameskilter, og Turbojugend-gjengen uniformerte seg fra topp til tå.
Echelon er også opptatt av å gå i bandets t-skjorter og lignende. Og for en måned siden gikk Hilde Marie Grensbråten og gjengen rundt i Oslo med 30 Seconds To Mars-bannere. De feiret den internasjonale 30STM-dagen den 30.mars.
– Noen hadde bakt muffins med bandlogoen på, vi hadde med bærbar CD-spiller og så gikk vi rundt og delte ut flyers og pratet om 30 Seconds To Mars med alle som ønsket, sier Echelon-lederen.
Grunnen til at gjengen legger så mye arbeid og tid i dette er enkel, mener Grensbråten.
– Vi gjør det for å dele den musikken man selv er så glad i med folk som ikke har oppdaget den ennå. Og det er gøy å være med å promotere et band som er så hyggelige, jordnære og tar seg god tid til å møte fansen.
Og den street team-pioneren Diaz er enig med Grensbråten i at fansen kan fungere veldig godt til promoteringen av en artist.
– For å få jobben gjort så er man avhengig av struktur, et apparat rundt seg og en belønning til de som gjør jobben. Men hvis man kan bruke fans så har de kanskje en annen motivasjon og mer eierskap til artisten. De ønsker at artisten skal gjøre det bra og oppnå suksess sånn at den kan fortsette å være artist.
Se også: Lydverkets tv-sak om crowdfunding
Herjer på nettet
Om promoteringen er organisert gjennom fans eller plateselskap så er det i alle fall tydelig at tidene har forandret seg. Der vi så street teamene i gatene tidligere, så ser vi de nå oftest på nettet.
– Internett er veldig viktig. Det er der du har størst mulighet til å knytte kontakt med andre fans og spre informasjon om bandet, forklarer Grensbråten.
De har egne nettsider, eget nyhetsbrev og selvfølgelig full kontroll på diverse sosiale medier. Twitter bruker de hyppig til å spre ordet om bandet og seg selv:
I tillegg finner vi street teamene i kommentarfelt Internett over.
– Vi oppfordrer alle i Echelon til å flittig kommentere på musikkblogger og lignende. Og at de går inn på nettsider til band med lignende musikkstil og poster ting om 30 Seconds To Mars der. Men vi prøver å passe på at det er til et publikum som er mottakelig, sier Grensbråten.
Og der street teamene og fanhærene tidligere hovedsakelig ringte inn til radiostasjoner for å ønske seg en låt av sitt band, så opererer de nå på P3s nettsider og ønsker seg låter på sjefslistene:
– Vi har hatt forsøk på manipulering av listene fra band, venner eller plateselskap, men det oppdager vi ganske fort, sier utvikler av Sjef-systemet, Lars Haugdal Andersen.
Han mener eventuelle problemer med at noen prøver å få visse artister opp på «populær»-lista er kortvarige, fordi listene byttes ut hver uke og derfor endrer seg ofte. Det er heller ikke lov å sette opp en artist eller låt flere ganger på samme liste.
– Dessuten har redaksjonen full kontroll over hvilke låter som blir spilt på Sjef, det er kun lister som merkes av dem som går på nett og som blir spilt på lufta, sier Haugdal Andersen.
I redaksjonen sitter blant andre programleder Stian Eliassen. Han har merket mobiliseringen rundt noen spesifikke artister, men hans syns det er forskjell på om det kommer fra plateselskap eller fans.
– Både med Tokio Hotel og Justin Bieber hadde vi tydelige fremstøt fra veldig søte fans som organiserte seg via Facebook og diverse blogger for å sette i gang et stormløp med sjefslister. Det syns vi egentlig bare er fint. Dette er artister som har et stort nedslagsfelt og som betyr mye for veldig mange i den aldersmessig nedre delen av P3-lytterskaren, sier Eliassen.
Les også: P3s programledere setter opp sine sjefslister
For fanhærene er det viktig å få mest mulig radiotid til sitt favorittband fordi det kan, i følge Grensbråten, bidra til at bandet besøker vårt avsidesliggende land. Det er noe Echelon-lederen har jobbet for helt siden hun oppdaget bandet i 2002.
– Vi har gjort det vi kunne for å gjøre det attraktivt for dem å komme hit. Da må de selge nok plater og få nok spilletid på radio.
Selv har Grensbråten vært på mer enn 30 konserter med 30 Seconds To Mars verden rundt, og akkurat nå holder hun på å forberede aktiviteter til bandets aller første konsert i Norge – under sommerens Hovefestival.
Les også: Store slipp på festivalfronten
– Fint, men farlig med publikumskontakt
Echelon har vært spesielt aktive på Hoves forumsider i forkant, for å ønske seg 30 Seconds To Mars til festivalen. Bookingsjef for Hove, Toffen Gunnufsen, har merket at bandet har blitt veldig populært blant ungdommen, og har selv prøvd å booke dem i flere år. Men han understreker at publikumsønsker ikke er det eneste kriteriet han går etter.
– Det er en kombinasjon av kvaliteten på musikk og liveopptreden, spørsmålet om det passer med hva publikum vil ha og så har eksklusivitet blitt mer og mer viktig.
Publikumskontakt har allikevel blitt en større del av bookingprosessen opp gjennom årene, og Hovefestivalen har hatt et nettforum hvor folk kan ønske seg band helt siden de startet i 2007.
– Det er et veldig fint verktøy, men litt farlig også for man ser ikke hvor mange som er der. Det kan være 100 stykker som er veldig aktive for eksempel, sier Gunnufsen.
Fra skritt til klikk
Idag er det ikke lenger antall skritt som teller, men antall klikk. Og gjennom diverse avstemminger på nettet får fanhærene virkelig vist sine digitale muskler, da det er om å gjøre og mobilisere flest mulig til å klikke inn stemmer.
– Da får vi sett hvor store street teamene til de ulike bandene er. Det er mange som har store og ivrige fanskarer, som er flinke til å stemme online, sier Grensbråten.
Hun understreker at hun håper folk stemmer redelig i slike konkurranser, og ikke bruker metoder for å manipulere systemet. Det er noe som tross alt er viktigere enn å vinne.
– Det betyr mye for Echelon at man får bevist at man setter pris på bandet.
Det har vært flere eksempler på slike avstemminger i det siste. Gjennom MTV’s March Madness vant nettopp Green Day over fanfavoritt Paramore i siste stemmerunde av en online turnering. I fjor var det Coheed & Cambria som overraskende tok seieren foran nesa på My Chemical Romance, da det viste seg at førstnevntes fanhær, Children of the Fence, var hakket mer klikksterk.
I forrige uke kåret MTV Online Music Awards den beste fanhæren, også ved klikkstemming fra Internettets anonyme musepekere. Da vant, som nevnt, Tokio Hotel-fansen Aliens.
Her hjemme har vi tidligere sett hvilken norsk fanhær som er flinkest til å mobilisere da P3 kåret tiårets beste norske låt. Det stod mellom finalistene Madrugada og Kaizers Orchestra, hvor sistnevnte til slutt knuste all motstand og vant med «Ompa Til du Dør». Vokalist Janove Ottesen mente seieren hovedsakelig skyldtes fansen.
Og kanskje var det også en grad av fanmobilisering da Lydverket kåret Norges dårligste bandnavn for et par måneder siden.
Hva slags fan er du?
Ikke alle dedikerer så mye tid og krefter på favorittbandet sitt som Hilde Marie Grensbråten har gjort. Men de fleste har nok kjent på følelsen av å være fan. Så hva slags type er du?
Er du den hysteriske, den lojale, den engasjerte, den lidenskapelige eller alt på en gang?
Finn ut hvilken fanhær du kunne tilhørt, og samtidig hva slags fantype du er, ved å svare på ti enkle spørsmål.
Ta testen:
[quiz=7]
