Det er over 16 år siden Veronica Maggio fikk sitt gjennombrudd med albumet «Och vinnaren är…» og befestet seg som Sveriges nye popsjef med oppfølgeren «Satan i gatan». Hitlåten «Måndagsbarn» for eksempel, toppet VG-listen, og har plaget mang en spilleliste siden.
Veronica Maggio kan velge poplåter fra øverste hylle, den svenske. Det blir redningen når hun spiller lørdagens første konsert på Øya, så tidlig som klokken 13.
Skandinaver tvers igjennom
Det er to år siden hun slapp sitt nyeste og syvende album «Och som vanlig händer det något hemskt». Som så mange andre skandinaver, har Maggio gjort karriere på melankolien i motsetningen mellom triste tekster og lykkelige melodier.
Låtene hennes er alltid litt hastig på vei et sted, mens de kolliderer inn i gjentatte hooks. Og gjennom karrieren har artistens retropop tatt inspirasjon fra 60-, 70- og 80-tallet.
Men konserten starter heller i det store gjennombruddet, med en låt fra «Och vinnaren är», «V for vendetta». Så brer «Se mig» seg utover, som eneste låt fra sistealbumet.
Køkaos og buzzord
Det virker nærmest som hele festivalen bestemte seg for å komme på slaget Veronica Maggio. Køen for å bytte billett til festivalbånd, strakte seg fra Tøyen til Carl Berner – «køkaos», kunne VG og Dagbladet melde.
Å vente stille og rolig i en time er kanskje ikke helt kaos, men Øya skulle kanskje sett det komme. På festivalens siste dag er det Maggio som åpner, og Gabrielle lukker. Da de sist delte scene i Oslo Spektrum, ble det lik denne dagen på Øya, utsolgt og lange køer, skal vi tro Aftenpostens anmelder.
Det er ikke rart at svensk-italieneren trekker folk. I arsenalet har hun popgull som «Jag kommer», «Sergels torg» og «Välkommen inn». Og det er de kjente og kjære låtene som må til i dag, for å vekke noe både av og på scenen.
Veronica Mayo
Maggio har med seg et band kledd i forskjellige hvitnyanser, plassert i og rundt en østers med farge som perlemor.
Det høres kanskje pent ut, men det ser ut som både antrekk og rekvisitter er kjøpt rett fra svenskpop.se.
Klokken ett på en lørdag skal det nok mer til enn tjue grader og sol for at publikum tiner. Vanskeligere blir det når festivalkonserter sjeldent får tid eller ressurser til å være veldig hokus pokus. Men enda mer utfordrende blir det når Maggio fremstår like hastig som låtene sine.
Både hitlåtene «Måndagsbarn» og «Jag kommer» får godt kamuflerte introer, med litt røffere gitar. Er det et grep for å gi publikum en gledelig overraskelse når de kjente strofene setter i gang?
«Jag kommer» blir et ubestridt høydepunkt, med en fremførelse som både går sterkt og mykt, og spiller Maggios hooks enda bedre. Låten får et publikum utstyrt med sitteunderlag til å reise seg.
«Måndagsbarn» får derimot ansikt til å snu seg til hverandre og mime «hvilken er dette egentlig?» – nærmest en skandale for en slik listetopper, og skillet mellom scenen og gresset blir litt tydeligere.
Norgesvenn topp 20
Når lyden faller ut på sistelåt, og publikum så vidt gir fra seg en eneste lyd som uttrykk for forvirring, blir det en uheldig aha-opplevelse. Hvem følger med?
Som medlem av i hvert fall topp 20 norgesvenner, er nok Maggio ufeilbarlig i manges øyne. Men på Øya blir det ikke den feststemningen hun så ofte står for. Det blir heller et veldig tidlig nach, der verten er vanskelig å få tak i og spillelisten går på låtradio. Uengasjerende. Heldigvis kan Maggio lene seg godt på sin nærmest vanntette skandinaviske pop.
Tekst: Ellisiv Sunde Myrva
Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
FESTIVALSOMMEREN 2024:
