Enkelte band er sultnere enn andre, og Purified In Blood synes definitivt å ha snublet over en ungdomskilde etter splittelsen i 2007 og gjenforeningen året etter. I mellomtiden har Under Black Skies utvidet grensene for hva sekstetten er i stand til å foreta seg; uttrykket har utviklet seg i flere retninger enn det nærmeste blendende raseriet de la for dagen på debutalbumet Reaper Of Souls.
På Øya får vi det beste fra begge verdner, med nytt og gammelt materiale sømløst sammensydd i sola over Sjøsiden. Tettheten og intensiteten fra bandets purunge dager er intakt, men låter som «Death Priest» og ikke minst «Blood Drenched» gjør det klart at dette beistets hjerte i disse dager banker like hardt for klassisk rock som hardcorepunk og ekstremmetall.
Dette er ikke karer som ber om din respekt; de tar den, brutalt, effektivt og overbevist om sin egen storhet. Sånt smitter. Det gjør også energinivået de flyter på gjennom konserten, toppet av den ene av vokalistene, Hallgeir Skretting Enoksen, idet han kaster seg fra scenen og inn i et publikum som hungrer etter mørke over det solbadede festivalområdet.
For den andre av dem, Glenn Cato Rasmussen, var dette den siste konserten med bandet noensinne. Jeg kan knapt tenke meg et verdigere farvel.
Marius Asp
